Et spørsmål jeg ofte får er; hvorfor tok hermetikken slutt? Mange tror kjøleskapet spilte en betydelig rolle i dette. Men kjøleskapet sin rolle i nedbyggingen av hermetikkindustrien er minimal.

Forklaringene til nedgangen i hermetikkindustrien må vi finne andre steder.

Det viktigste enkeltproduktet i den norske hermetikkindustrien var røykte norske sardiner. Dette produktet ble eksportert til hele verden, de to største markedene var USA og Storbritannia. 1960- årene ble preget av endringer i hermetikkindustrien og bransjen ble modernisert og omstrukturert dette tiåret. Sardinindustrien kunne produsere flere esker ved utgangen av 60-tallet enn ved inngangen til 60-tallet.

Fra 1933 til 1962 var hermetikkindustrien Norges mest regulerte næring, og alt salg av sardiner foregikk gjennom salgssentralene. Prisen på sardiner og fabrikkenes fortjeneste ble bestemt før sardinsesongen tok til. Sentralene kjøpte sardinene og betalte deler av kjøpesummen med en gang. Resten fikk fabrikkene når sardinene ble solgt.

Sentralsystemet sikret at alle fikk betalt for sardinene, men systemet hindret nyetableringer og gjorde at industrien ikke trengte å fornye seg. Da sentralsystemet ble lagt ned i 1962, forsvant mange av de mindre fabrikkene fort. De firmaene som var igjen, moderniserte anleggene sine og økte produksjonen. De nyere fabrikkene fikk fryseanlegg som sikret driften hele året, og ikke bare i sardinsesongen på sommeren og høsten. Noen fabrikanter fant sammen i eksportsamarbeid og økte salget slik.

I 1969 var det enda optimisme i sardinsektoren, og Central Canning åpnet en helt ny fabrikk sommeren 1969.

To store hendelser tidlig på 1970- tallet ble avgjørende for nedgangen i sardinproduksjonen: EU og oljekrisen. Storbritannia gikk inn i EF i 1972, Norge sto utenfor. På grunn av dette ble norske sardiner pålagt 25% importtoll i Storbritannia, vårt nest største marked.

Under oljekrisen ble dollaren devaluert og verdien på en dollar sank fra sju kroner til litt over fire kroner. For en industri som solgte store deler av produksjonen i dollar, var dette vanskelig. Fra 1973–1974 ble produksjonen av norske sardiner halvert og flere fabrikker fikk problemer.

På denne tiden var det også en stor prisstigning i Norge. Vi gikk fra å være et lavkostland til å bli et høykostland.

Svikten førte til at Stortinget oppnevnte Heen-utvalget som skulle se på strukturen i den norske hermetikkindustrien. Dette arbeidet førte til opprettelsen av Norway Foods, en sammenslutning av alle de norske sardinprodusentene, dette firmaet er forløperen til dagens norske sardinprodusent, King Oscar.

En annen ting som skjedde i denne krisen, var at bransjen begynte å forske på nye produkter. På hermetikklaboratoriet i Stavanger ble det satt i gang flere spennende forskningsprosjekter, og mange av disse er i dag i kommersiell produksjon. Jeg skal komme tilbake til noen av disse i en senere blogg.

Den 30.4.2008 ble den siste norske sardinfabrikken nedlagt. Den lå på Davanger på Askøy. Nedleggelsen av denne fabrikken avsluttet et unikt norsk industrieventyr.

Det er noe hermetikkindustri igjen i Norge, men det meste er flagget ut. King Oscar har en liten fabrikk i Svolvær hvor de produserer torskerogn og andre produkter, Gilde produserer middagshermetikk i Norge, og Vesterålens produserer fiskeboller på Sortland. Vesterålens bygger en ny fiskebollefabrikk i disse dager.

Nedgangen i den norske hermetikkindustrien på 1970-tallet skyldtes i stor grad internasjonale konjunkturer – EU og fall i dollarkursen, og ikke at de fleste hadde fått kjøleskap hjemme.