Mange norske byer knytter sin identitet til gamle bygninger. Bergen har Bryggen, Ålesund er jugendbyen og Stavanger har gamle Stavanger. Disse gamle bygningene er med på å gi byene en viktig karakteristikk som skiller dem fra andre byer. Kulturminner brukes aktivt i markedsføring og det er noe av det turister søker. Mellom gamle bygg kan en få en helt unik følelse for historien og livene som er levd i og rundt bygningene.

Stavanger var lenge hermetikkbyen.  Her produserte og eksporterte vi store mengder sardiner og annen hermetikk hvert år. Kom en til Stavanger var et av de mest karakteristiske trekkene med byen skogen av fabrikkpiper.  Pipene tilhørte byens 70- 80 hermetikkfabrikker, som gav arbeid til 65% av byens industriarbeidere.

Etter hvert som fabrikkene ble større og de gamle fabrikkene fra tiden rundt 1.verdenskrig ble lagt ned, endret byen seg. Oljen kom inn og fabrikkpiper ble byttet ut med boretårn og voksende Condeep- plattformer i fjorden. Men hermetikken var fremdeles en del av byens identitet.

Den nye tiden hadde behov for nye bygg og store areal. I starten av hermetikkepoken innredet driftige fabrikkeiere fabrikker i de gamle sjøhusene hvor en tidligere hadde saltet sild. Mange oljeselskap gjorde noe lignende, de overtok gamle hermetikkfabrikker og innredet kontorer, før en bygget nye kontorbygg. Etter hvert begynte de gamle fabrikkene å forfalle. Lenge var det et tegn på fremskritt å rive en gammel hermetikkfabrikk og erstatte dem med nye signalbygg.

Sommeren 2014 ga Stavanger kommune tillatelse til å rive den gamle Viking Sardine Factory for å sette opp nye leiligheter.  Da reagerte Riksantikvaren. Riksantikvaren skrev et strengt brev til Stavanger kommune hvor Stavangers nasjonale ansvar for forvaltningen av Norges hermetikkhistorie ble trukket frem.  Forvaltningen av hermettikkbyggene var ikke god nok, og Riksantikvaren anbefalte Stavanger å lage en helhetlig plan før flere rivningstillatelser ble gitt.

Sommeren 2015 startet Byantikvaren i Stavanger en omfattende kartlegging av hermetikkbygninger i Stavanger. Det ble funnet 96 bygninger som hadde huset hermetikkfabrikker. Av disse var 23 godt bevarte, 16 var vesentlig endret og 52 var borte. Det vil si at vi i dag sitter igjen med omtrent ¼ av de gamle bygningene som en gang satte Stavanger på verdenskartet. En annen viktig forandring er at det i dag bare finnes 4 gamle hermetikkfabrikkpiper igjen i Stavanger.

Byantikvaren trakk frem at det i stor grad dreier seg om solide bygg som kan brukes på nye måter. En studie har vist at kulturminner er blant de byggene som har høyest kvadratmeterpris. Noe av grunnen til dette er nok nærheten til historien. Det er spesielt å sitte i en gammel bygning og ha historie rundt seg. En bygning med historie vil gi de som jobber der noe unikt som ikke nye bygg kan gi.

Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger har nå sendt temaplanen for hermetikkbygg på høring. Forhåpentligvis vil dette ende opp med at Stavanger får en god forvaltning av sine  gamle hermetikkbygg, bevare en viktig del av byens historie og egenart til glede for turister, brukere og ikke minst fremtidige generasjoner.