Bjørn Eidsvågs Jesus

(Foto på forsiden: Agnete Brun, www.bjorneidsvag.no)

Det har vært påskeferie, og mellom såkalte nyheter om skiføre og trafikkforhold har det dukket opp noen avisoppslag om Jesus. Ett av disse er Bjørn Eidsvågs «Hvem er Jesus» fra VG.

Før jeg skriver noe som helst om innholdet her, må jeg skynde meg å tilstå at jeg er blant dem som er oppvokst med «Bjørns beste» i kassettspilleren, og jeg bruker «Shalala» som bordvers på store merkedager. Bjørn Eidsvåg er utvilsomt en dyktig teolog og en virkelig ordkunstner (og dette kommer i tillegg til hans helt åpenbare musikalske evner). Det er altså med den største respekt at jeg skriver om Jesusteksten hans.

Og jeg har sans for det Eidsvåg skriver på vg.no, og måten han gjør det på. Kronikken er poengtert, tydelig, og helt klart inspirert av nyere Jesusforskning. Beskrivelsen av Jesu budskap vil nok mange Jesusforskere nikke anerkjennende til. Og det er ganske sannsynlig at tale om et messiansk gudsrike kan ha blitt forstått som en forventning om politisk omveltning på Jesu tid. At Jesus ble henrettet fordi romerne ikke ønsket uro i Jerusalem, særlig ikke i en uoversiktlig påskehøytid—dette kan være en god historisk forklaring på korsfestelsen. Eidsvåg klarer altså å få fram mange interessante momenter i en nokså knapp kronikk. Og det er jo utrolig gøy at han skriver om den historiske Jesus på vg.no!

Det er likevel noe som skurrer hos meg. Noe kan henge sammen med kronikkens lengde (og dermed presisjonsnivå):

  • Omtalen av romernes utfordring med predikanter og Messias-skikkelser framstår som nokså overdrevet; det er lite trolig at Jerusalem har hatt dem på annethvert gatehjørne i påsken. Vi kjenner til en håndfull menn fra antikken (bredt forstått) som har vært sett på som Messias. Selv om det sannsynligvis har vært flere enn dem vi kjenner til, kan Jesus ha vært den eneste akkurat den påsken. Men: Forskjellene på «predikanter» à la Døperen Johannes, «messiaser» à la Jesus og opprørere à la Barabbas (som ifølge Mark 15, 1–15 ble frigitt i stedet for Jesus) kan imidlertid ha vært små, og sånn sett er bildet som Eidsvåg tegner av stemningen i Jerusalem verd å holde fast på.
  • Beskrivelsen av jødenes forhold til jord som et gudgitt fellesgode vs. romernes kommersialisering av den er som stereotypier flest problematisk i seg selv, og idylliseringen av "jødene" er ikke stort bedre enn svartmalingen av "romerne". Det er i alle fall mulig å finne tekster som går i en annen retning. Tenk bare på Jesu lignelser om jordeiere som ikke deler, f.eks. vingårdseieren i Matt 21, 33ff og den rike mannen i Luk 12,16ff. Det er ingenting i disse tekstene som tyder på at the bad guys er romere.
  • Eidsvågs oppsummerende kommentar «En hver som gjør opprør mot dette blir arrestert» virker bastant. Det kan hende han har rett i dette, men det er veldig vanskelig å dokumentere slike påstander.
  • Og apropos kildene; jeg skulle gjerne visst litt mer om «de seneste manuskriptfunn» som tydeligvis hjelper oss til «et ganske godt bilde» av Jesus. Ved å henvise til slike manuskriptfunn (i tillegg til «ulike vitenskaper”) bygger Eidsvåg opp en forventning om at han kommer med kunnskap som folk flest ikke har tilgang til. Men Eidsvågs Jesusbilde bygger i all hovedsak på evangeliene i NT, og dermed altså på manuskriptfunn som de færreste ville omtale som «seneste». På hvilken måte disse gir «et ganske godt bilde» av Jesus er vel den største diskusjonen innen Jesusforskningen. Men at de er de beste kildene til Jesu liv er det ganske bred enighet om. Sånn sett er det klokt av Eidsvåg å bygge opp sitt Jesusbilde ved hjelp av disse kildene, og IKKE ved hjelp av «de seneste manuskriptfunn», hva nå det henviser til.

Et større problem er likevel det overordnede temaet for kronikken: Jesus som bondeopprører. Det er ganske trolig at Jesus kan ha blitt oppfattet som det (kanskje blant noen av etterfølgerne hans, og trolig av romerne som korsfestet ham). Men jeg synes ikke denne merkelappen dekker Jesu budskap slik Eidsvåg beskriver det, og heller ikke passer til Jesu opptreden på tempelplassen (i Eidsvågs fortolkning). Det første er for fredelig til å bli omtalt som opprør (“dette freds- og helbredelsesarbeidet”), og det andre handler først og fremst om rett religionsutøvelse (“penger og makt har ingenting i et gudshus å gjøre”).

Så… presenterer egentlig Eidsvåg Jesus som bondeopprører, eller blander han en rekke ulike “Jesuser” inn i påskefortellingen sin?

Den freds-elskende Jesus

Forkynneren Jesus

Den religiøst nidkjære Jesus (fanatikeren?)

Likestillings-Jesus

Menneskeverds-Jesus

Healeren Jesus

Og forut for døden: Den livredde og fortvilede Jesus (opprøreren som har gitt opp?)

Jeg mener ikke at det er galt å kombinere ulike Jesusbilder i en forklaringsmodell for hva som skjedde med Jesus. Og jeg er sikker på at den såkalte rockepresten er enig i at en merkelapp ikke kan eller skal dekke alle aspekter ved et menneskes liv. Men det er fort gjort å falle for fristelsen: Å legge bare ett perspektiv på en fortelling, og sette dette som hovedoverskrift på hele fortellingen. Når man gjør det, overskygges andre perspektiver. Når Eidsvåg eksplisitt legger på «bondeopprører»-merkelappen her, blir det uklart om hans Jesus tenker på seg selv som en bondeopprører, og om det først og fremst er opprørspotensialet som gjør at han får etterfølgere. Og slik jeg leser Eidsvåg, er dette nettopp IKKE tilfelle: både Jesus og etterfølgerne hans har et annet fokus enn opprør. Eidsvåg beskriver dem som om de mer eller mindre passivt «hadde satset på Gudsrikets komme».

Når Eidsvåg setter kirkas Kristus opp mot sin egen bondeoppørs-Jesus underkommuniserer han ikke bare at han selv opererer med ulike Jesusbilder i fortellingen sin. Han framstiller det som om kirkas Kristus er en-dimensjonal (“den guddommelige Jesus”, “en gudemann”), og at denne Kristus er fremmed for de sidene ved Jesusbildet som Eidsvåg tegner opp.

Men er forskjellen på Eidsvågs Jesus og kirkas Jesus egentlig så stor?

Vi blogges.

 

Andre innslag om den historiske Jesus denne påsken:

TF-professor Anders Runessons «Påskeuken som forandret historien» på vg.no

Min egen gjesteopptreden på Dagsnytt 18 (fra 52:30)