Har Jesus virkelig levd? Del 2

Jeg åpnet denne bloggen med et spørsmål som har fått stå ubesvart til nå: «Har Jesus virkelig levd?» Mange har lest den første bloggposten min som et uttrykk for at jeg selv er en tilhenger av Robert Price, og at jeg mener at Jesus ikke er en historisk person. Det stemmer ikke.

Tanken bak forskningsbloggen min har vært å vise hva som rører seg i Jesusforskningen, og i liten grad argumentere for hva jeg er overbevist om. Dette samsvarer med arbeidet som jeg driver med til daglig. Doktoravhandlingen min fokuserer på forskningshistorie, nemlig på Jesusforskningen de siste 40 år.

Avisoppslag de siste ukene tyder på at bloggstrategien ikke helt tilfredsstiller lesernes behov: Flere enn jeg hadde regnet med, spør om mine meninger. I denne bloggposten vil jeg derfor gå ut av den mer åpne tilnærmingen, og legge fram en sak som jeg mener utvilsomt skjedde med Jesus (og som naturligvis ikke kunne skjedd hvis han aldri hadde eksistert).

Jesus døde fordi noen ville ta livet av ham.
Jesus ble hengt på et romersk kors.

Hvorfor er jeg så sikker på det? Det er ikke bare fordi de eldste kildene til Jesu liv bevitner det. Det er ikke bare fordi evangeliene bruker mesteparten av spalteplassen for å fortelle om hvordan det gikk til, og hva som skjedde etterpå. Det er ikke bare fordi andre jødiske, romerske og greske kilder fra samtiden nevner nettopp korsfestelsen når de skriver om Jesus. Det er ikke fordi vi vet at fortellingen om Jesus på korset var (og er) viktig for kristne. 

Jeg er sikker, fordi fortellingen om Jesu død på korset er en veldig dårlig idé. Man ville ikke dikte opp en fortelling som dette. Den selger ikke.

Helten dør. Han dør på en forferdelig måte. Han dør fordi folk vil se ham død. Forlatt, fortvilet, forfeilet. Og elendigheten slutter ikke der. De nærmeste etterfølgerne hans, de som etter hvert ble ledere av den voksende Jesusbevegelsen, disse beskrives som vantro. De sviker, de stikker av, de gir opp.

Ett av de aller eldste Jesusskriftene vi har, gir et glimt av hvor lite lettsolgt korshistorien var. Misjonæren Paulus skriver til korinterne, ca. år 50, og omtaler fortellingen som «dårskapen som vi forkynner.» Han skriver: «For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger…» (1. Kor. 1: 21-23).

Det er tydelig at fortellingen om den korsfestede Jesus skapte vanskeligheter for utbredelsen av Jesustroen. Likevel ga man ikke opp fortellingen.

Fortellingen om Gudsmannen som dør på korset (og står opp igjen) har ikke jødiske forbilder.  Det er ikke en omskriving av fortellinger fra det gamle testamentet. Det er ikke en fortelling som stiller Jesus og Jesusbevegelsen i et godt lys. Tvert imot skapte den vanskeligheter for utbredelsen av budskapet. Hvorfor i all verden skulle man dikte opp noe sånn?

Vi blogges.