Bibelen sier ingenting om hvorvidt Jesus var gift, men mange har ønsket å presentere ham som det. Et eldgammelt papyrusvitne ville gjort susen.

(Foto på forsiden: Wikimedia Commons)

Det ble stor ståhei i 2012 da prof. Karen L. King presenterte "The Gospel of Jesus’s Wife" (GJW), et lite, firkantet papyrusfragment som bl.a. inneholdt ordene "Jesus sa: min kone" på koptisk. Var fragmentet gammelt? Hvor gammelt? Kunne ordene på papyrusen vitne om at noen kristne i de første århundrene mente at Jesus hadde vært gift? Noen håpet (andre fryktet) at dette kunne si oss mer om den historiske Jesus.

Sist uke var det omtrent like stor ståhei i forskningsmiljøet fordi den samme professor King – sammen med et svært samstemt forskningsmiljø – ytret at papyrusen trolig er en moderne forfalskning. Det har vært intens forskning på fragmentet disse siste årene, og det var journalisten Ariel Sabar som fikk det siste ordet om Jesu kone i denne runden. Han sporet opp mannen som overleverte fragmentet til King, og som sannsynligvis også står bak det hele.

Hvis du liker velskrevne, Indiana Jones-aktige historier, ispedd pikante detaljer om pornoskuespillere og damer som snakker aramaisk når stemningen er rett, bør du lese artikkelen "The Unbelievable Tale of Jesus’s Wife" fra The Atlantic. Her har journalisten har funnet fram til en mann som både har hatt midler, motiv og mulighet til å lage en forfalskning.

Men lenge før bakom-historien ble kjent var det bred enighet i forskningsmiljøet om at fragmentet måtte være en forfalskning. Dette til tross for at lab-testing viste at selve papyrusen kunne dateres til rundt år 700 EVT, og at blekket som er brukt ikke inneholder spor av noe moderne. Dessuten ligger blekket på papyrusen slik man kunne forvente av en omtrent 1000 år gammel påskrift.

Det er ordene på Jesus's wife-fragmentet som gir grunn til mistanke. For det første samsvarer omtrent all tekst på fragmentet med bruddstykker av setninger fra Thomasevangeliet. Det er noen små uoverensstemmelser mellom fragment-teksten og Thomasevangeliet, og disse tyder på at noen med en viss kompetanse på koptisk har vært inne i bildet.

Men kanskje viktigere: Til tross for at GJW er en veldig kort og fragmentert tekst, gir den rom for hele seks underlige språklige konstruksjoner. Koptisk-kompetansen til forfatteren virker ikke å ha vært helt topp. Enkeltvis kan disse språklige finurlighetene
selvsagt forklares nettopp med at teksten er svært kort, og at slike tekster på gamle skriftspråk verken forholder seg til tydelige rettskrivingsnormer eller hovedregler i grammatikker. Likevel er antallet uregelmessigheter påfallende her. Og det fiffige er
at de alle kan forklares med at tekstforfatteren har kopiert fra en moderne tekstutgave av Thomasevangeliet. Denne tekstutgaven viser både koptisk tekst og engelsk oversettelse, og har vært tilgjengelig på nett siden 2002. Den er helt klart et godt utgangspunkt hvis man vil forfalske noe. Du finner en grundig beskrivelse av forholdet mellom Thomasevangeliet og GJW her.

Og det er mer:
Det fantes flere papyrer sammen med GJW, og en av disse ser ut til å være skrevet av samme hånd og med lignende blekk som GJW. Teksten er på koptisk, og er fra Johannesevangeliet. Også dette ser ut til å være en forfalskning basert på en tekstutgave som er tilgjengelig på nett. Dessuten er det skrevet på en dialekt som man ikke ville forvente å finne på et papyrusfragment fra 700-tallet, og blekket følger ikke papyrusen slik det ville hvis blekket hadde blitt eldet sammen med den. Det er altså en tydelig forfalskning.

Dette Johannes-fragmentet har blitt omtalt om "Jesus’s ugly sister-in-law", siden det er et søsterfragment til GJW, og siden det er en uelegant forfalskning. Og dette navnet skapte en debatt om sexisme, kjønn og språk, som er vel verd å få med seg.
I kjølvannet av dette har fragmentet kort og greit blitt omtalt som "Jesu svigerinne".

Det er veldig mye man kunne si om GJW og debattene det har skapt. Det mest påfallende er kanskje hvilken betydning blogging, og antagelig også Facebook og Twitter, har hatt for forskningsdiskusjonen og utviklingen i saken. Sosiale medier har virkelig bidratt til en tempo-endring i forskningen. Og når saken nå er avsluttet sitter det en del skuffede forskere rundt omkring i verden. De skulle gjerne ønske at fragmentet var gammelt, og at det kunne bidratt til kunnskapen om tidlig kristendom.

Og kanskje er det en del der ute som kan puste lettet ut fordi det fortsatt ikke er mulig å si noe om Jesu ekteskapelige status.
 

(foto: Wikimedia Commons)