Jeg liker å ta fram julekrybba i advent. Og hvert år vurderer jeg om Jesusbarnet skal ligge på høyet fra første stund, eller om han skal være bortgjemt fram til julaften. I år er han på vent. Det føles litt feil å ha ham liggende i krybben hele desember. På den annen side er det flere småting å endre på for at det skal bli helt riktig i julekrybba, i alle fall hvis man skal følge Bibelfortellingene.

Det er fire bøker om Jesu liv i Det nye testamentet, men bare to av dem forteller om fødselen hans: Matteusevangeliet og Lukasevangeliet. Noen vil si at disse fortellingene er veldig like, andre vil vektlegge forskjellene mellom dem. Du kan gjerne lese selv, og se hva du synes. Og du kan få en kjapp oversikt her:

Begge evangeliene forteller om et par som heter Maria og Josef, der Maria er gravid, og det er noe utenom-ekteskapelig og gud-villet over svangerskapet. Barnet heter Jesus, og blir født i Betlehem. I begge fortellingene kommer engler med beskjeder til de involverte. Og begge ender med at Jesus vokser opp i Nasaret. Altså; mor, far (i det minste en bonusfar), barn, og noen engler. Dette kunne blitt en nokså minimalistisk juleinstallasjon.

Men hva med de vise mennene, stjerna, hyrdene, sauene? Hva med eselet, oksen og ikke minst, selve stallen og dyrenes matfat? Det er her fortellingene skiller lag. Og det er mer: Hos Matteus bor Maria og Josef tydeligvis i Betlehem, og de trenger ikke reise noe sted i siste trimester av svangerskapet. Det er ikke noen manntalls-innskriving, ikke noen problemer med husrom og derfor heller ingen nødløsning med krybbe, som hos Lukas. Derimot er en paranoid Herodes, dramatiske barnemord og flukt til Egypt (poenger som sjelden tas inn i julesanger og julepynt). Det er vismenn med gaver, og en spesiell stjerne på himmelen.

Hos Lukas bor Maria og Josef i Nasaret også før fødselen, og reiser altså bare innom Betlehem en tur for å telles (og føde), før de reiser hjem dit igjen. Det er i denne fortellingen at krybben kommer inn; dyrematfatet der lille Jesus ble lagt. Og det er hyrder og engler og ikke minst: englesang. Vi møter ingen morderisk Herodes, ingen svipptur til Egypt. Heller ikke noen stjerne eller vismenn.

Julekrybbedesignerne har gått for en «all inclusive»-løsning. Her er stjerna og vismennene fra Matteus (tre av dem, selv om Matteus ikke nevner noe tall), hyrdene og sauene fra Lukas (og gjerne også et reiseesel samt en bofast okse, selv om Lukas ikke nevner noen dyr), kanskje en engel eller to (englene opptrer i begge fortellingene, men i ulike scener, så her er julekrybba på trygg is). Og selve stallen da, som egentlig ikke er beskrevet noen steder, men som hører til scenen fra Lukasfortellingen. For verken Matteus eller Lukas beskriver rommet der Jesus ble født.

Og jeg tviler på at evangelistene så for seg den søte, lille stallen jeg har hjemme i stua.

Vi blogges!
…og: God jul.