Kan man stole på en Jesusforsker?

Denne sommeren har det kommet en ny Jesusbok: Zealot. The Life and Times of Jesus of Nazareth. Dette er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende; det kommer nye Jesusbøker hele tiden. Grunnen til at denne boka har fått så mye blest er at forfatteren, Reza Aslan, er muslim. Hvis man tar turen innom amerikansk media ser man fort hva som engasjerer:

Kan man stole på en Jesusforsker som er muslim? Hvorfor har han skrevet boka? Hva vil han, egentlig? Underforstått: «Han MÅ jo ha en ikke-faglig agenda. Det er sikkert noe muffens med Aslans Jesusbilde.» Se for eksempel intervjuet på Fox News, der den stakkars Aslan forsøker å forsvare seg med at han først og fremst skriver boka som en forsker, ikke som en muslim.

Man kan si at denne debatten er på siden; det måtte være bedre å diskutere påstandene i boka enn å granske forfatterens religiøse ståsted og eventuelle motiver. Men er det likegyldig hva en Jesusforsker står for? Bli h*n mer eller mindre troverdig, avhengig av personlig overbevisning?

Spørsmålene er på ingen måte nye i Jesusforskningen. For 40 år siden utga den jødiske forskeren Geza Vermes en Jesusbok. Det ble mye oppstyr av at en jøde skrev om Jesus. Og det ble ikke bedre av at tittelen på boka var Jesus the Jew. Kunne man stole på en forsker som praktisk talt hadde beskrevet Jesus i sitt eget bilde?

Selv mente Vermes at han definitivt var til å stole på; som jøde hadde han jo ikke noe kirkelig ståsted å forsvare. Hvem kunne være bedre til å se Jesus slik han egentlig var, enn nettopp han? Dessuten var det vel ikke akkurat noen ulempe at én jøde skrev om en annen? Vermes hevdet at en kristen, derimot, ville ønske å beskrive Jesus i tråd med kirkens lære, og derfor ikke kunne klare å se Jesus slik han virkelig var. (Vermes, 1973, 16).

Kanskje Vermes var inne på noe der? Kanskje er de kristne Jesusforskerne de aller verste? Kanskje er det tryggere med muslimen eller med jøden?

Maurice Casey er en Jesusforsker som kom med boka Jesus of Nazareth for noen år siden. Her gjør han et nummer ut av sin religiøse uavhengighet. Mens undertittelen på Vermes' bok var «En historikers lesning av evangeliene» har Casey satt undertittelen på sin bok: «En uavhengig historikers redegjørelse for Jesu liv og lære.» Casey forteller at han ikke er medlem av noen religiøse eller anti-religiøse grupperinger.

Casey mener at Vermes' jødiske tilhørighet er et problem. Han skriver: “Vermes' own life, and especially his membership of the Jewish community, has caused the same kind of distortion familiar to us from the work of Christian scholars.” Vermes klarer ikke å ta inn over seg at jøder på Jesu tid kunne ha noe imot Jesus, hevder Casey (Casey, 2010, 14). Casey kritiserer altså Vermes for ikke å kunne se Jesushistorien klart, nettopp fordi han er jøde.

Maurice Casey ser ut til å mene at både religiøse og anti-religiøse Jesusforskere vil være preget av sin personlige overbevisning. De eneste som kan gjøre skikkelig arbeid som Jesusforskere, er folk som han selv. Har han rett i det?

For denne bloggens del, blir det viktigste spørsmålet:

Kan man stole på en Jesusforsker som jobber ved Det teologiske Menighetsfakultet?

Vi blogges.