Kristi Himmelfartsdag utpeker seg (sammen med pinsedagene) som nettavisenes helligdags-favoritt. Hvert år kommer de med det samme: Hva er egentlig dette for en dag, og burde den avskaffes som helligdag?

Himmelfarten har en sentral plass i kristne trosbekjennelser. Det sies at Jesus fór opp til himmelen, og at han sitter ved Faderens høyre hånd. 

Dette med himmelfarten er omtalt i Det nye testamentet, men temaet er ikke så sentralt som man kanskje skulle tro. Matteus har ikke noen himmelfart. Ikke Markus heller, og ikke Johannes. I alle fall ikke som en historie som beskriver hvordan det skal ha skjedd. Heller ikke brevene i NT nevner dette, selv om de flere steder gir utrykk for at Jesus - en dag - skal komme ned igjen fra himmelen.

Det nye testamentet har to fortellinger om himmelfarten. De finnes i Lukasevangeliet og i Apostlenes gjerninger. Som vanlig er det en del ulikheter mellom fortellingene.

Lukas har den korteste fortellingen. Her er stedsangivelsen omtrentlig: Jesus og disiplene befinner seg et sted mellom Jerusalem og Betania. Jesus blir tatt opp til himmelen mens han med løftede hender velsigner disiplene. I Apostelgjerningene nevnes ingen velsignelse, og ingen løftede hender. Men til gjengjeld beskrives selve himmelfarten mer detaljert. Jesus og disiplene er på Oljeberget. Jesus blir løftet opp til himmelen, og deretter skjult av en sky, mens disiplene blir stående og se oppover. Da står plutselig to menn i hvite klær foran dem og formaner dem. 

To detaljer ved disse fortellingene er sjelden inkludert i våre forestillinger: Det er et måltid forut for himmelfarten. Hos Lukas får vi til og med vite at det var fisk på menyen. Hvis vi skal se dette for oss, må vi kanskje legge inn bilder av et bål og en piknik?

Og antagelig skal vi også se for oss noen damer blant disiplene. De er i alle fall nevnt litt senere i Apostelgjerningene.

Forskjellene mellom fortellingene er ikke så store, men de er store store nok til at man kan lure på forholdet mellom dem.

Det fiffige er at begge fortellingene kommer fra samme forfatter. Innledningene til disse bøkene lar oss forstå at det er snakke om et to-bindsverk; trolig et bestillingsverk fra en oppdragsgiver som kalles Teofilos. Når det gjelder himmelfarten har vi altså to fortellinger, og bare to. Fra samme forfatter.

Hvor leder dette oss?

Man kan se fortellingene i Lukas og Apostelgjerningene som såkalte dubletter, det vil si ulike beskrivelser av samme sak, hendelse eller forestilling. I så fall er dette et veldig interessant (og kanskje unikt) eksempel på hvordan samme sak blir fortalt på ulikt vis av samme evangelieforfatter. Det kan i så fall bidra til forståelsen av evangelieforfatterne som historieskrivere.

En annen mulighet er mer kontroversiell: Forteller forfatteren om flere himmelfarter? Kan det hende at de tidligste fortellingene om Jesus inkluderte historier om at Jesus farer opp til himmelen flere ganger, og at han i en periode «stikker innom» disiplene, før han tar en siste avskjed? I så fall er det denne siste himmelfarten som omtales i Lukas, bind to: Apostlenes gjerninger.

Og det er i så fall fortellingen i Apostlenes gjerninger som ligger til grunn for den fridagen som alltid faller på en torsdag.

...

Himmelfarten er et tema som ofte ikke diskuteres innen historisk Jesusforskning, fordi det angår tiden etter Jesu død. Jeg gjør et unntak for en god (agurk-)sak!

Takk til Christine H. Aarflot for inspirasjon og ekspertkunnskap om Apostelgjerningene.

(Illustrasjonen på forsiden er fra Wikimedia Commons (Maleri av Giotto))