Langfredag

Jesus dør.

Evangeliene forteller mye om Jesu siste timer. Judas møter Jesus med et kyss. Jesus blir tatt til fange og forhørt hos jødiske myndigheter. Peter benekter å kjenne ham. Jesus overleveres til Pilatus. Nye forhør. Jesus blir dømt, spottet og torturert.

Jesus dør på et romersk kors, og det er Pilatus som dømmer ham. Likevel er det jødene—folket eller representanter for de jødiske myndighetene—som gis skylden for at han blir drept. Pilatus går fri. 

En viktig scene for å etablere denne skyldfordelingen, er løslatelsen av Barabbas.

Evangeliene beskriver at Pilatus pleide å frigi en fange hver høytid. Folkemengden har dermed mulighet til å kreve Jesus løslatt. Men de vil heller ha Barabbas fri. Han er fengslet for opprør og drap. Motvillig gir Pilatus etter for folkets krav, og dømmer den uskyldige Jesus til døden.

Det er mye som skurrer med denne scenen. 

For det første har vi andre kilder som beskriver Pilatus, og han framstilles nokså  annerledes der. Både historieskriveren Josefus og Filon av Alexandria karakteriserer ham som en sterk og brutal type, som ikke brydde seg særlig om hva folket måtte ønske og mene. Evangelienes Pilatus er ikke til å kjenne igjen.

For det andre er evangeliene de eneste historiske kildene som nevner denne typen løslatelses-skikk. Josefus forteller om en enkelthendelse ca tretti år tidligere som kunne ligne, der opprørere settes fri på grunn av folkets ønsker. Men det er ikke snakk om noen skikk, og resultatet av løslatelsen dengang gir ingen grunn til å tro at dette var noe man ville fortsette med: Det ble så mye oppstyr etter løslatelsen at tre tusen mann endte opp drept. 

Det framstår altså mer sannsynlig at Barabbas-scenen er konstruert etter mønster av den hendelsen som Josefus beskriver, enn at Pilatus ville videreføre en så mislykket ordning.

Uavhengig av hva man måtte mene om dette, er det viktig å stille kritiske spørsmål ved evangelienes framstilling av den uskyldige Pilatus. For det aller verste med Barabbasscenen er at den har gitt næring til antisemittisme. Ved å legge skylden på folket, og å frikjenne Pilatus, har jødene blitt folket som drepte Jesus. 

Når den romerske Pilatus er uskyldig i drapet på den uskyldige Jesus, reflekterer det negativt tilbake på folket.

Men var egentlig Jesus uskyldig? 

Sett med romernes blikk, var han ikke det. Han hadde samlet store folkemengder. Han hadde snakket om et rike som skulle komme, Guds rike, som skulle overta for den verden de kjente. Han kritiserte jødiske myndigheter, som fungerte som en viktig buffer mellom folket og de romerske myndighetene. Han representerte utvilsomt en trussel.

Og hva med Pilatus? 

Pilatus hadde ingen grunn for å verne ham.

(Bilde på forsiden: "Korsfestelsen", av Titian)