Palmesøndag

(Foto på forsiden: Colourbox)

Hvor populær var Jesus, egentlig?
Hva tenkte folk om ham?
Visste Jesus at han snart kom til å dø?

Jesus kommer til Jerusalem for å feire påske der. Hvis du har noen minner om bibelfortellingene forut for palmesøndag, ser du kanskje for deg et esel, massevis av folk som vifter med palmegreiner og at de roper. Hosianna – gi frelse!

Alle de fire evangeliene i Det nye testamentet forteller om at Jesus rir inn i Jerusalem, og at han blir hyllet av folk. Som vanlig er ikke fortellingene helt like; de skiller seg fra hverandre i mange detaljer. Først og fremst avslører dette at fortellingen har vært viktig i formidlingen av Jesushistorien, og at den har fått ulike tyngdepunkt i ulike kontekster.

Og heldigvis er det sånn! De ulike detaljene og vinklingene er gull verdt for oss som er nysgjerrige på den historiske personen Jesus og på tidlig kristendom.

I alle fortellingene rir Jesus på et esel. I Markusevangeliet og i Lukasevangeliet er det en eselfole, mens Johannesevangeliet omtaler dyret som et esel. I Matteus sitter han faktisk på både et esel og dens fole (i den greske teksten står det—merkelig nok—at han setter seg «oppå dem»).

Det er tydelig i alle fortellingene at eselet er viktig for scenen. Eselet har ikke vært Jesu ridedyr hele veien fra Galilea; det gjøres et poeng ut av at eselet kommer på plass da de nærmer seg Jerusalem. Her er det Jesus som har regien, og det kan virke som at han iscenesetter det hele for å reflektere en profettekst: «Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole» (Sak 9,9). Matteus og Johannes gjør denne koblingen eksplisitt i sine fortellinger, og gjengir deler av profetsitatet. Men hvor tydelig var dette for folk som var til stede? Det må vi komme tilbake til.

Ordet ‘Palmesøndag’ kommer fra palmegreinene som ble brukt til å hylle Jesus med, men disse er faktisk bare nevnt eksplisitt i Johannesevangeliet. I Markus er det ‘grønne kvister’, i Matteus er det ‘greiner’, mens Lukas verken nevner kvister, greiner eller palmer. Her er det folks kapper som legges foran den ridende Jesus. Både Markus og Matteus tar med disse kappene, mens det ikke finnes noen kapper hos Johannes. I det hele tatt er Johannesfortellingen ganske knapp i forhold til de tre andre. Men palmegreinene kommer altså derfra, og Johannes har sånn sett fått god uttelling for historien sin, i alle fall i vår språkbruk.

For å forstå det som skjedde med Jesus, er det langt viktigere å se nærmere på hvem de var, disse som enten kom med kapper eller greiner for å hylle ham. Og hvor mange var de? For: Hvor populær var han egentlig, Jesus fra Nasaret? Han er et godt stykke hjemmefra. I Galilea har han forkynt Guds rike, og syke har kommet til ham for å bli helbredet. Han har fått tilhengere og ganske sikkert også motstandere. Nå er han på vei til hovedstaden, til stedet der templet ligger og der romerne har satt inn ekstra mannskap for å holde orden på alle pilegrimene som kommer tilreisende. De er der for å ofre, og for å minnes utferden fra fangenskapet i Egypt.

Blant alle disse pilegrimene er altså Jesus. Og han ankommer på et esel, til hyllest fra folk.

I Markus er det uklart hvem de er, disse som hyller Jesus. Ordet som brukes er «mange». Det er ikke særlig tydeligere hos Matteus, som skriver «mange i folkemengden». Men så blir det mer å hente! Lukas presiserer at dette gjelder «hele mengden av disipler», mens Johannes skriver «folkemengden som var kommet til festen». Det ser altså ut som at Johannes beskriver en større mengde enn Lukas. De som deltar i opptoget har kommet til Jerusalem slik som Jesus, eller sammen med ham. Mer kan vi ikke si om dem. Tekstene avslører ikke noe om Jesu popularitet i Jerusalem. Men de tyder ikke på at Jerusalems innbyggere hadde ventet på at han skulle komme, og heller ikke at de kom for å ta imot ham.

Men ropene ‘hosianna’ og omtalen av Jesus som ‘Davids sønn’ eller ‘konge’ kan hjelpe oss litt videre. De tegner Jesus som en politisk figur. Et slikt inntog ville trolig være provoserende for myndighetene, som var opptatt av ro og orden, og som hadde ekstraberedskap i påsken. Folkemengder som samler seg rundt en potensiell konge, burde skapt reaksjoner fra soldatene. Men fortellingene sier ikke noe om dette. Tekstene reflekterer ingen konfrontasjoner mellom Jesus og romerske myndigheter før han står tiltalt og dømmes til døden. Det må vi komme tilbake til en annen dag.

For Palmesøndags del, kan dette kanskje tyde på at opptoget ikke var så stort. Det kan tyde på at denne mannen som kom ridende inn til hovedstaden, midt mellom mange andre pilegrimer, ikke vakte særlig oppmerksomhet. Men det skulle ikke gå lang tid før han likevel kom i myndighetenes søkelys. For Jesus hadde absolutt en tilhengerskare, og disse hadde positive forventninger knyttet til denne påsken, og kanskje også til Jesus som person.

Jeg kan ikke svare på spørsmålene som jeg stilte innledningsvis, om Jesu popularitet og om han visste at han kom til å dø. Spørsmålene er for upresise, og forutsetter at man kan komme inn i hodene på folk som levde for lenge siden. Men at det kunne være farlig å tiltrekke seg folkemengder som forventer en ny konge, og på den måten utfordre myndighetene, det burde Jesus vite.

Mer om dette en annen dag.