Skjærtorsdag er dagen for å minnes Jesu siste måltid med disiplene. Når kristne feirer nattverd, trekkes linjene tilbake til dette måltidet.

Fortellingen om måltidet finnes i alle fire evangelier, men det er faktisk ikke Jesu ord om brødet og vinen som hans kropp og blod som er felles for fortellingene. Dette finnes nemlig ikke i måltidsscenen hos Johannes. Her vasker Jesus føttene til disiplene. Og fotvaskingen finnes ikke i de andre evangeliene. 

Det evangeliefortellingene om det siste måltidet har til felles er to andre momenter: Det ene er at Jesus skal forrådes av Judas. Det andre at Jesus sier at Peter kommer til å fornekte ham tre ganger før hanen galer.

Men det finnes også en annen NT-tekst som beskriver måltidet. Det er i Paulus’ første brev til menigheten i Korint. Og dette er mer spennende enn man kanskje skulle tro. For Paulus er flere tiår tidligere ute enn de andre kildene vi har. Altså kan vi komme enda tettere på Jesus her enn vi vanligvis kan. 

Og det er ganske uvanlig at Paulus skriver om Jesu liv slik evangeliene gjør. De fleste brevene hans forholder seg knapt til tiden før oppstandelsen. Men måltidet er altså et unntak. Grunnen til at historien kommer med, er at Jesu siste måltid har dannet mønster for et måltid som Jesusetterfølgerne deler når de samles. Og Paulus vil gjerne rydde litt opp i hvordan dette gjøres i Korint. 

For dem som er nysgjerrige på dette, kan Korinterbrevet være interessant lesning. Jeg er mer opptatt av hva Paulus kan bidra med for vår forståelse av Jesu siste påske.

Kan han si noe om tidsaspektet? Er måltidet et påskemåltid som hos Markus, Matteus og Lukas, eller plasseres det forut for dette måltidet, som hos Johannes? Er fotvaskingen med? Kjenner han tradisjonene om Peter eller om Judas, som er så sentrale i de andre fortellingene?

Paulus skriver at måltidet fant sted den natten Jesus ble forrådt. Han nevner ikke påsken, og knytter det ikke til påskemåltidet. Her er det altså ikke så mye å hente. Men det kan altså se ut som at han kjenner til fortellingen om Judas som forrådte Jesus. 

Eller kan vi være sikre på det?

Den norske oversettelsen gjengir at Jesus «ble forrådt», og dermed er veien kort til å tenke på Judas. Men det greske ordet som brukes i 1. Kor trenger ikke å oversettes slik. Dette er faktisk det samme ordet som like før oversettes med «å gi videre». Ordet brukes av Paulus flere steder, og oversettes da med «overgi» eller lignende. 

Det mest interessante eksempelet på dette er fra Romerbrevet 8,32, der Paulus skriver at Gud «ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle». I denne sammenhengen er det altså Gud som «overgir». 

Ingen Judas i sikte. 

Så kanskje det ikke er Judas som lurer i bakgrunnen i Korinterbrevet heller? Kanskje Paulus skriver om den natten Gud overga Jesus i romernes hender? Kanskje skulle vi på norsk lest «den natt da Jesus ble overgitt», slik f.eks. en del tyske bibeloversettelser legger opp til.

Det er veldig fristende å gå herfra til å si at Paulus kanskje ikke kjente historien om Judas. Det vil imidlertid være å gå for langt. Men det vi kan si, er at den eldste teksten om Jesu siste måltid med disiplene verken nevner Peter eller Judas. Og den kan ikke hjelpe oss med de spørsmålene som evangeliene skaper.

Og at vi kan ønske oss en annen norsk oversettelse i neste runde.

(Illustrasjon: Agnus Dei av Francisco de Zurbaran, fra Wikimedia Commons)

Takk til Morten K. Beckmann for brainstorming, research og support!