Når jeg er ute og reiser, deltar på seminar eller kurs, faller det seg naturlig å fortelle hva jeg jobber med. Jeg gjør så mye rart, så jeg tar ofte den forenklede versjonen; Jeg forsker på brunbjørn. De fleste blir overasket, ofte med kommentarer «oi». Jeg ser at de tenker litt, brunbjørnen ja, er det den farlige bjørnen eller den vanlige bjørnen.

Skrevet av Siv Grethe Aarnes, laboratorieleder og molekylærbiolog ved NIBIO Svanhovd (Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox)

Sist jeg var i Bergen, ble jeg faktisk spurt om jeg brukte å ha med meg våpen når jeg var på tur i skogen. Denne reaksjonen får jeg ofte, han her kanskje mer spontan og ærlig med tankene sine, men jeg føler det er mange som ikke kjenner til brunbjørnen, altså den vanlige bjørnen. Derfor kommer det her en serie med  tre innlegg; først en liten introduksjon, deretter et innlegg om bjørnens kroppsspråk og hvordan man skal oppføre seg i møte med bjørn, og til slutt et innlegg om bjørnens tilnærming til mennesker.

For det første, brunbjørnen kan ikke sammenlignes med isbjørnen, spesielt ikke når det kommer til adferd. Isbjørnen ser på menneske som bytte, det gjør ikke brunbjørnen. Isbjørn kan derfor jakte på mennesker, men altså, det gjør ikke brunbjørnen. På Svalbard må man alltid ha våpen med seg på tur for å beskytte seg mot isbjørn, mens en  i områder med brunbjørner ikke  trenger våpen for beskyttelse.

Skandinavisk brunbjørn er faktisk karakterisert som fredelig, og er mindre aggressiv ovenfor mennesker sammenlignet med foreksempel grizzlybjørnen og svartbjørnen. Det er  likevel viktig ha stor respekt for brunbjørnen, selv om den regnes som fredelig. Som med andre dyr, som for eksempel elgen, kan det oppstå konfrontasjoner som kan være farlig.  

Under visse omstendigheter kan mennesker oppleve å komme tett innpå en bjørn uten at den flytter seg unna. Selv i slike situasjoner er det sjeldent at en bjørn føler seg så truet at den blir tvunget til å forsvare enten seg selv, eller noe annet, ved en aggressiv handling.

Binne med årsunger:  Binner har et sterkt forsvarsinstinkt overfor ungene sine. Om en binne blir overrasket, jager hun ungene opp i et tre eller en annen sikker plass, samtidig som hun forsøker å forsvare dem mot det hun oppfatter som en trussel. Men binna har bra oversikt over hvor ungene hennes er til enhver tid, og det er derfor sjeldent at et menneske vil havne mellom en binne og bjørnungene.

Bjørn ved kadaver: En bjørn som ligger på et kadaver eller ved slakterester kan velge å bli på stedet, siden den helst ikke vil overlate maten sin til noen annen. I de aller fleste tilfeller velger bjørnen å forlate et kadaver hvis en person nærmer seg, men det har hendt at den blir værende for å forsvare byttet sitt.

Bjørn ved hiet: Det har skjedd flere sammenstøt mellom bjørn og folk ved bjørnehi fordi bjørnen helst vil bli der den føler seg trygg i stedet for å stikke av. Kommer du for nær åpningen til hiet, kan bjørnen nærmest løpe deg ned.

Hunder: Nærvær av hunder kan føre til at bjørner oppfører seg truende, men det er svært sjeldent. I de fleste  ituasjoner vil da bjørnens oppmerksomhet og aggresjon rettes mot hunden, ikke mennesket.

Jo flere ganger et dyr klarer å få tak i mat i nærheten av mennesker, desto mer uredd og nærgående kan den bli. En slik tilvenning eller habituering kan føre til at bjørnen mister respekt for mennesker og blir farlig. Fôring av bjørn fører ofte til at den må bøte med livet.

De aller fleste møter mellom bjørn og menneske skjer uten dramatikk, og konflikter er sjeldne unntak. Ved å kjenne til bjørnens atferd og kroppsspråk, vet du hvordan du skal opptre hvis du skulle møte en bjørn. Bjørner signaliserer tydelig hvor forstyrret de føler seg i en gitt situasjon ved ulik type atferd, som uttrykkes i en bestemt rekkefølge. Vi kan lære oss å forstå bjørnens atferd når den føler seg truet og dermed tolke signalene for å unngå konfrontasjon. I neste blogginnlegg kan du lære mer om dette.

Kilder: Brosjyren Leve med bjørn