Hvert år samles det inn prøver fra brunbjørn for å få et godt grunnlag til forvaltningen av brunbjørnen i Norge. Det er viktig å vite hvor mange hannbjørner og hunnbjørner vi har i Norge, hvor de vandrer og hvor binnene har hjemmeområde. For at dette skal være mest mulig nært «sannheten» er det viktig at det samles inn prøver og at det samles inn prøver i de områder hvor bjørnen befinner seg.

Skrevet av Siv Grethe Aarnes, laboratorieleder ved NIBIO Svanhovd

Innsamlingsinnsats er avgjørende for resultatet

Om innsamlingsinnsatsen er svært lav en sesong, vil det kunne føre til en  underestimering av antall brunbjørn i Norge, og i det aktuelle området. Et godt eksempel på dette er innsamlingen i Sør-Varanger 2014, da ble det samlet inne rekordlavt antall prøver (192 prøver). I tillegg ble det ikke samlet inn prøver i de områdene bjørnene befant seg i Sør-Varanger 2014, og dette til sammen reduserte antall registrerte bjørner fra 40 til 23 individer. Det første man da tenker på, når man ikke ser «bak» tallene, er at noe har skjedd med bjørnene i Sør-Varanger, hvor ble det av dem? Var det ulovlig jakt? Men bjørnene var der, de ble bare ikke registrert.

Sesongen i 2014 var matmessig god for bjørnen, og den befant seg derfor i de dype skoger av Pasvik, og mindre i områder hvor det er lett for oss å finne prøver, som bilskogsveier, dyrket mark og nært hus. I 2015 var det annerledes.  Antall innsamlede prøver ble rekordhøyt (699 prøver) og det ble også samlet inn i de fleste områdene hvor bjørnene befant seg. Da økte antall registrerte bjørner igjen, til faktisk mer enn noen gang registrert, 43 individer.

I andre deler av Norge kan reduksjonen i antall registrerte bjørner i et område også påvirkes av andre faktorer. I Sverige reduseres bestanden av brunbjørn, mange bjørn felles hvert år i forbindelse med jakt. I perioden 2008 til 2013 er bjørnebestanden i Sverige redusert  med 3,2 prosent per år, da spesielt i Norrbotten og Jämtlands län, der bjørnebestanden reduseres med hendholdvis 8 og 7 prosent hvert år (Naturvärdsverket.se). Dette påvirker helt klart utviklingen av forekomsten av brunbjørn i Norge. Så noen ganger er det faktisk ikke mange prøver å samle inn, fordi det ikke er så mange bjørner i området.

Du kan bidra

I Namskogan ble det samlet inn seks prøver, og fra disse ble det registrert kun ett individ. Selv om antallet i dette området påvirkes av bestanden i Sverige, så er det sannsynlig at det er mer enn en bjørn i Namskogan. Den eneste måten å kartelegge dette på, er å samle inn flere prøver. Dette gjelder også flere områder, hvor det den siste tiden er blitt samlet inn lite prøver. Så derfor kan DU bidra! Vi trenger flere prøver for å få et bedre totalbilde av bjørnebestanden i Norge. Er du på tur i skogen, og ser bjørnemøkk, eller noe du tror er bjørnemøkk, så ta den med deg og lever den til nærmeste SNO-kontor. Kontaktinformasjon finner du lett på deres hjemmeside.

Skuffede innsamlere

NIBIO Svanhovd holder ofte informasjonsforedrag om "Brunbjørn og DNA-teknologi"  og under disse foredragene får vi inntrykk av at mange blir skuffet over at  prøven som ble innlevert er negativ, altså man får ikke vite hvilken bjørn prøven tilhørte. Møkkprøver er vanskelig å analysere, den inneholder en del stoffer som kalles hemmere, dvs de forstyrrer eller stopper opp reaksjoner som gjør at vi får frem tydelig DNA. I tillegg kan DNA være av dårlig kvalitet eller ødelagt av for eksempel solen. Det er forventet at ikke alle møkkprøver fra bjørn er positive, det er metodens begrensinger. I Canada for eksempel, har de sluttet å analysere møkkprøver, der får de mye lavere positivitet på prøvene enn det man får fra prøvene i Norge. Laboratoriet på Svanhovd analyserer i dag møkkprøver fra Canada, fordi vi er en av de som får det til.

Ja, prøven kan bli negativ, men likevel

Ja, prøven du samler inn kan bli negativ, og det føles av og til unødvendig å samle inn. Men prøven, dersom den blir positiv, kan gi verdifull informasjon og bidra til en bedre overvåkning av brunbjørnen i Norge. I 2015 var det en innsamler som fikk positivt resultat på  alle sine tre innleverte prøver, og alle disse var fra tre individer som ikke tidligere var registrert. Dette er utrolig viktig informasjon, og hadde det ikke vært for denne innsamleren, så hadde vi «mistet» tre bjørner.

Tips for å få en positiv prøve

Det finnes noen tips! For det første så er bærmøkken den beste møkken å analysere, gress- og kadavermøkk er vanskeligere. Finner du en møkk, frys den ned eller oppbevar den kjølig frem til du får levert den til SNO. Frysing og tining mange ganger kan medføre DNA av dårlig kvalitet, så prøv å unngå dette. Å vite hva som er en bjørnemøkk, er ikke alltid lett, men det finnes flere steder på nett hvor du kan bli kjent med hvordan en bjørnemøkk ser ut. Du kan blandt annet ta en test eller laste ned en brosjyre om de ulike typene møkk. 

Skulle du være så observant at du finner hår på liggeplasser, hi eller trær, så oppbevar disse i en konvolutt.

Har du spørsmål om hvordan samle inn prøver, er det bare å ta kontakt med SNO eller oss på NIBIO Svanhovd. 

Sjekk resultatet av prøven din

Du kan selv sjekke resultat av prøven din. Dette kan du gjøre på rovbase.no, som er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon.