Fire bjørnebæsjer er igjen blitt pakket inn i en koffert, og er med på reisen min til Troms' bjørnerike område, Bardu kommune. Her skal de graves i, og analyseres av elever i 5. og 6. klasse ved Øvre Bardu skole.

Skrevet av Siv Grethe Aarnes, laboratorieleder ved NIBIO Svanhovd.

Bæsj = Fnis

Elevene vet ikke helt hva som skal foregå denne dagen, de vet litt, de har jo hørt det fra læreren, men likevel er det ikke et ord de er vant til å si i et klasserom, når jeg spør dem om de vet hva de skal forske på.  «Vi skal forske på bæsj», sier jeg, og de begynner å fnise, og kikker lurt på meg. «Jeg forsker på bjørn og bæsj, og jeg skal vise dere hvordan det skal gjøres».

Forskerlaben

Det er tydelig at dette er spennende, og ekstra spennende blir det når jeg forteller dem at jeg faktisk har med ekte bæsj, frakker og utstyr til alle. Det er dette Forskerlaben ved Svanhovd tilbyr skoleelever, å lære å analysere DNA fra tarmceller i bæsjen. I tillegg til å være et eget laboratorium på Svanhovd, er det også et reisende laboratorium.  Vi reiser rundt i områder hvor det er mye bjørn, og i tillegg til å undervise om celler, DNA og laboratoriearbeid, underviser vi også om bjørnens biologi, forvaltning og hvilken rolle den har i naturen.

Hvite frakker

 «Æsj, den stinker» Det blir mye lyd og latter når de får utlevert prøvene, og en av prøvene er den såkalte «stinkebæsjen». Elevene lager grimaser, men som ekte forskere, holder de ut og tar ut en skje av bæsjen, de må videre til neste trinn.

Det er alltid like givende å se elevene sitt engasjement, glede og nysgjerrig, det er som om de blir forvandlet med en gang de får på seg de hvite frakkene. De vokser et par centimeter, går et par runder rundt i klasserommet mens de ser på hverandre: Vi er ekte forskere!

Det er utrolig hvor fokusert og dedikert de blir til lab-prosedyren, hvordan de samarbeider og hjelper hverandre. Sjenertheten som var der under forelesningen, er forsvunnet og klasserommet (som er gjort om til et laboratorium) er fullt av ivrige og spørrende elever. 

Finn ut hvem som har bæsjet

De jobber effektivt, og det tar ikke lange tiden før de har en genetisk profil, og kan finne ut hvem som har bæsjet. Jeg har selvfølgelig tatt med bæsj fra nærområdet og når vi søker opp bjørneindividene i Rovbase, er dette individer som tidligere har blitt registrert i områder de kjenner. «Oi, kult, den har vært der vi har hytte!» «Der er den bjørnen som var på gården vår!». De må opp å peke på kartet, de har mange historier som skal fortelles, om en onkel eller en bestefar, som har sett eller skutt en bjørn. Når det blir tomt for bjørnehistorier, kommer historier om gaupe, ulv og jerv.

De er vant med å ha rovdyr i nærområdet, men det å analysere DNA fra bæsjen deres, det er noe de aldri har gjort for. Noe de ikke visste om. «Jeg skal også bli bæsjeforsker», er den en som sier. «Jeg også», sier en annen.