av Rannveig M. Jacobsen

Det er sommer, verden står i blomst! Løvetannen lyser mot oss og det dufter deilig av syrin. En bugnende, søt duft. Sukkersøt, full av nektar og gjær. Vent litt…gjær? Hva gjør gjær her?

Her har bakemester bie vært på ferde! Ja, det kunne vært starten på en barnebok, og nei, det er ikke tøv og tant. Bakemester bie flyr fra blomst til blomst og blander litt gjær i nektaren. Gjær som Metschnikowia gruessii og M. reukaufii, som er arter av gjærsopp tilpasset til å leve i nektar. Selv om nektar byr på plenty med sukker som både gjær og bier kan spise, så krever det en spesiell type utholdenhet for å bade i høykonsentrert sukkervann dagen lang, slik som nektargjæren gjør. Sukkerinnholdet i nektar kan fort være oppe i 50%, altså består halvparten av væsken av sukkermolekyler. Det blir i overkant klissete for mange. Men ikke for nektargjæren.

Som encellet sopp kan det allikevel være vanskelig å komme seg fra blomst til blomst, men det er her bakemester bie kommer til unnsetning. Nektargjæren har utviklet en vekstform som ligner et anker, og hekter seg lett fast i hårene på bier, humler og andre blomsterbesøkende insekter. Det er best å haike med bier og humler, for nektargjæren kan også leve i andre sukkerholdige væsker, som honning i biebol. Her kan nektargjæren vokse og bli mange gjærceller, som igjen kan hekte seg fast på atter nye biearbeidere og bli med ut til nye blomster.

En pertentlig forsker ved navn Michael Brysch-Herzberg dokumenterte dette grundig ved å samle inn humler, gni munndelene deres på vekstmedium for gjær, for så å gi humlene litt honningvann og slippe dem fri igjen (han var tydeligvis også en snill forsker). Det vokste opp en mengde nektargjær på vekstmediet der han hadde gnidd humlene. I tillegg samlet han honning fra humlebol, og fant nektargjæren også der. Godeste Brysch-Herzberg samlet dessuten nektar fra mange ulike blomster gjennom sesongen og telte antall gjærceller per mikroliter nektar. En mikroliter nektar fra revebjelle kunne for eksempel inneholde 16 000 gjærceller. Det viste seg at nektargjæren kun finnes i lave antall i noen få blomster om våren, for så å øke i både antall celler og antall bebodde blomster utover sommeren. Det kunne jo være at nektargjæren spredde seg selv i løpet av sommeren, men Brysch-Herzberg trådde til med et eksperiment! Han puttet nettingposer som stengte ute insekter rundt noen blomster, og fant at nektargjæren kun dukket opp i blomstene uten nettingposer, der humler og bier slapp til. Brysch-Herzberg sine funn bygger altså opp under betydningen av bakemester bie for spredning av nektargjær.

Men hva så med bakemester bie, hvilken betydning har all denne gjærbaksten for henne? Man skulle kanskje tro at det vanket en belønning for tro tjeneste, at det for eksempel er sunt med litt gjær i nektaren, et lite proteintilskudd til høykarbo-dietten? Men samtidig så spiser gjæren av nettopp det sukkeret biene og humlene er ute etter, så kan det være at nektargjæren bare utnytter dem? Robert Schaeffer og hans forskerteam lot humler få velge mellom nektar i kunstige blomster med og uten gjærsopp, og det viste seg at humlene ble mye mer tiltrukket av blomstene med nektargjær. Allikevel så det ikke ut til at humlene tjente noe på en nektargjærdiett. De fôret humlene enten nektar med nektargjær eller nektar uten nektargjær, og humlene spiste like mye uansett hvilken type de fikk og la like mange egg. Så den lille proteinboosten de fikk fra gjæren så ikke ut til å utgjøre en forskjell.

Hvorfor var da humlene så gira på å besøke blomstene med nektargjær? Kanskje de bare luktet ekstra godt? Gjærbakst lukter jo godt. Fermentert frukt lukter, vel, kanskje ikke så godt alltid, men iallfall sterkt. Gjær produserer en mengde luktstoffer. Mange av disse stoffene har de faktisk til felles med blomster. Kan det være at blomster med nektargjær bare lukter ekstra sterkt og derfor er ekstra tiltrekkende for humler og bier? Kanskje bruker humlene og biene lukten av nektargjær som et sikkert tegn på at blomsten faktisk inneholder nektar, hvilket blomster ikke alltid gjør. Uten nektar, ingen nektargjær. Dermed unngår bakemester bie en bomtur.

Så disse deilige sommerkveldene, når syrinen bugner av blomster, pust ekstra dypt inn, og kanskje merker du et hint av den søteste nektargjær.

Kilder:

Ecology of yeasts in plant–bumblebee mutualism in Central Europe, Michael Brysch-Herzberg, FEMS Microbiology Ecology 50 (2004) 87–100

Consequences of a nectar yeast for pollinator preference and performance, Robert N. Schaeffer, Yu Zhu Mei, Jonathan Andicoechea, Jessamyn S. Manson and Rebecca E. Irwin, Functional Ecology 2017, 31, 613–621

Chemical signaling and insect attraction is a conserved trait in yeasts, Becher et al, Ecology & Evolution 2018, DOI: 10.1002/ece3.3905