Skrevet av Tone Birkemoe

Det var en gang en bille. Vi kan kalle han Per. Midt på sommeren klekket han ut av et egg som mammaen hans hadde plassert i et deilig matfat; en nydød granstokk. Maten mellom barken og veden smakte vidunderlig. Akkurat slik den skulle.

Per spiste, vokste, og ble stor. Litt under et år etter han startet livet som egg var han endelig helt mett. Han gnagde seg et ekstra hull, og der inne i veden, forvandlet han seg til en puppe. Ikke mange ukene etter krabbet han ut som voksen bille, klar for å finne en kjæreste.

Tilbake stod trestokken med et sirkelrundt hull der Per hadde flydd ut. Stokken var også full av ganger på kryss og tvers. For de som kjenner Per, er sporet hans like tydelig som en beverdam for en kanopadler. Per endrer trestokken, akkurat som beveren endrer vannkanten.

Sommeren etter at Per ble voksen, kom villbia Maja flygende. Hun er på jakt etter et hotell til sine biebarn. Et biehotell rett og slett. Eller et hull i en trestokk som vi ville kalt det. Det er ikke mange gode hoteller i skogen. Dommen på TripAdvisor er klar: De aller fleste får dårligste score, ikke brukbare rett og slett. Et godt hotell skal være passe stort. Og så bør det være tørt. Lekkasjer og sopp er ikke bra for barna. Her skal det være frisk luft og helst godt med mat i nærheten.

Maja flyr langt før hun bestemmer seg.  Som barneværelse for sitt første barn velger hun hullet der Per bodde. Hun samler pollen i en liten klump og dytter det inn i trestokken. Så legger hun et egg ved siden av. På veien ut murer hun igjen hullet. Ingen skal nemlig få komme og spise opp barnet hennes! Og barnet får heller ikke rømme. Her får det vær så god bli til det er voksent.

Per spiste seg stor og mett i granstokken. Men han gjorde også noe annet viktig. Han sørget for at Maja fikk et hus til barna sine året etter. Det finnes mange andre billeingeniører som gjør akkurat det samme, men for Maja var det bare dette hullet som dugde. Passe størrelse og riktig plassert.

Majas mindre slektninger foretrekker trangere boliger. Heldigvis finnes også de på boligmarkedet. Om du ikke har lagt merke til det tidligere – ta en titt neste gang du er ute i skogen. På alle de flotte bie-hotellene, eller hullene som biller har laget i trestokker. De er der, bare du tar deg tid til å se etter.

Og det ligger en hel liten livshistorie bak hvert eneste hull. Har du lyst å lære deg mer om hvem som har lagd hullet? Vel, da er denne boka å anbefale. Og ser du et hull som er tettet igjen, vet du at det er en bie eller et enslig vepsebarn som har flyttet inn. Godt hjulpet av morens evne til å velge det beste hotellet. God jakt!

Denne teksten er inspirert av denne studien.