Billelarver spiser plast

(Foto: Colourbox)

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Twitter: @annesver

Nye studier viser at melbillelarver, som vanligvis betraktes som skadedyr, kan spise plast. Kanskje kan oppdagelsen hjelpe oss med et enormt søppelproblem.

Hvert minutt dumpes plast i havet til å fylle opp en hel søppelbil. Minst like mye havner på landfyllinger, og det øker stadig. For vi elsker plast. Plast er hendig og billig. Vi lager og bruker 20 ganger mer plast per år nå, enn for 50 år siden.

Under 10% av denne plasten blir resirkulert. Resten av plastavfallet havner på fyllinga, i grøftekanten eller i havet. En rapport fra Ellen MacArthur Foundation anslår at hvis dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plastikk enn fisk i havet. Det er fordi plast brytes ned svært sakte i naturen.

Derfor er det en liten sensasjon at forskere har funnet ut at melbillelarver kan spise og bryte ned plast.

Vi snakker om polystyren-plast. Ikke hørt om polystyren, sier du? Jeg vil gjette at du likevel har ‘hands-on experience’ med polystyren, bokstavelig talt. Med mindre du aldri har drukket kaffe on-the-go, da.

Polystyren, ofte kalt isopor, er nemlig materialet som brukes i engangskopper til varm drikke. Bare i USA kastes det 2.5 milliarder slike kopper hvert år, og materialet har blitt regnet som ikke biologisk nedbrytbart. Til nå. For nå viser det seg at melbillelarver mumser plastkopper som om det var hverdagskost.

De kinesiske og amerikanske forskerne bak studiene testet flere hundre melbillelarver fra ulike stammer, i ulike runder med eksperimenter. Alle larvene tilhørte arten Tenebrio molitor – en art som lever utendørs i Sør-Norge og som i blant dukker opp innendørs også, dersom fuktige melrester blir ligget lenge i skapet ditt. Forskerne fant at isopor gikk ned på høykant, og at larvene på denne sære dietten forpuppet seg og klekket til voksne biller som vanlig.

På en måned hadde for eksempel 500 kinesiske melbillelarver spist opp en tredjedel av de 5,8 grammene med isopor som de fikk servert. Alt som ble igjen var litt karbondioksid og en dæsj billebæsj, som ifølge forskerne er ren nok til å brukes som plantejord. Overlevelsen var ikke forskjellig mellom larver som fikk vanlig mat og larver på isopor-diett.

Men noe kraftfôr kan det knapt kalles, dette her. En diett av isopor er ikke å anbefale, dersom du er en melbillelarve som skal fete deg opp for å gå på ski over Grønland eller noe slik. I et annet eksperiment sammenlignet forskerne nemlig tre grupper: Larver som fikk isopor, larver som fikk en slags cornflakes og larver som ikke fikk noenting. Cornflakes-larvene la på seg 36%, mens isopor-larvene stod på stedet hvil. Likevel var det langt bedre enn de sultende stakkarene, som mistet en fjerdedel av vekta på de to ukene dette eksperimentet pågikk.

Strengt tatt er det ikke billene selv som gjør jobben med å bryte ned plasten. De er avhengige av noen hyggelige leieboere de har i tarmen. Når forskerne ga billene larvene antibiotika som tok knekken på tarmfloraen, sluttet også billenes plastnedbrytning. Antagelig er nedbrytningen av plast avhengig av den kombinerte innsatsen til både bille og bakterie, men dette må det mer forsking til for å finne ut av.

Det må også forskes mer på hvordan dette kan hjelpe oss med plastproblemet i havet, for melbiller liker ikke å bli våte på beina og er helt klart ikke modne for det marine element. Men det er plenty med plast på land som vi gjerne skulle bli kvitt, og som disse billene kanskje kan hjelpe oss med.

I mellomtiden kan vi jo ta dette til ettertanke. Vi mennesker er snare til å sortere andre arter etter om de er nyttige eller plagsomme for oss. De som havner i den siste gruppen vil vi helst bli kvitt. Men naturen er ganske finurlig innrettet, og med bedre kunnskap vil vi stadig oppdage nye lure løsninger der ute. Det er derfor det er så viktig å ta vare på natur, og alle artene som lever der. Enten vi ser dem som nyttige eller ei.

Melbillelarver koser seg med isopor-middag. Hentet fra Yang et al. 2015.

 

En lengre versjon av teksten er publisert i Aftenposten

Kilder:

Powered by Labrador CMS