Det sprøeste (og lureste) insektene gjør

Fersk sommerfugl henger ved siden av puppe. (Foto: Colourbox)
Fersk sommerfugl henger ved siden av puppe. (Foto: Colourbox)

Rannveig M. Jacobsen

Det er mye sært med insekter. De har seks bein, øynene deres ser ut som diskokuler, de puster med luftfylte rør inni kroppen, de kan se UV-lys og de har skjelettet utenpå kroppen. Og ikke minst; de kan forvandle kroppen sin totalt fra ung til voksen, slik larver blir til sommerfugler. Metamorfose kalles det. Fullstendig forvandling. Det er noe av det sprøeste og lureste insektene gjør.


Metamorfose er lurt fordi det lar ungene leve på en helt annen måte enn de voksne, og dermed konkurrerer de ikke om de samme ressursene. For eksempel lever sommerfugllarver som regel av grønne blader, mens voksne sommerfugler drikker nektar. Øyenstikkerlarver lever som rovdyr i ferskvann, mens voksne øyenstikkere er rovdyr på land. Men hvordan funker egentlig metamorfose?


Insekter har ytre skjelett – det betyr at de må skifte huden for å kunne vokse. Og insekter vokser frem til de blir voksne, slik som oss (med noen unntak, som sølvkre for eksempel, som vokser hele livet). I løpet av ungdomstiden som larve skifter insektene hud flere ganger. For eksempel bruker øyenstikkerlarver alt fra et par måneder til seks år (avhengig av art) på å vokse, og larven skifter hud 9 til 15 ganger i løpet av denne tiden. Hver gang larven skifter hud sier vi at den går over i et nytt larvestadium, så den kan gjennomgå 9 til 15 larvestadier før den blir voksen. Larven ser ganske lik ut i de ulike larvestadiene, hovedsakelig blir den bare større. Ved hvert hudskifte kryper larven altså ut av sin gamle hud og har da allerede laget seg en ny hud. Men hvordan kan larven bli større når den lager den nye huden innenfor den gamle? Jo, den nye huden har ennå ikke stivnet og blitt hard når larven kryper ut av sin gamle hud. Derfor kan insektet blåse seg opp – fylle opp de luftfylte rørene det puster med, slik at den nye huden strekkes. Når den nye huden da stivner så kan den romme mer enn den gamle, og insektet får plass til å vokse.


Når larven blir stor nok, synker nivået av et hormon som kalles juvenilt hormon, og dette gir signal om at ved neste hudskifte er det tid for metamorfose; det er på tide å bli voksen. Metamorfosen foregår litt ulikt hos ulike insekter. Vi skiller mellom insekter med fullstendig og ufullstendig forvandling. Øyenstikkere har ufullstendig forvandling fordi larvene allerede har utviklet mange av trekkene som de voksne har, og forvandlingen går derfor hovedsakelig ut på å utvikle vinger og kjønnsorganer. Sommerfugler har fullstendig forvandling, og sommerfugllarver ligner i svært liten grad på den voksne sommerfuglen de skal utvikle seg til. Men i begge tilfeller er det samme mekanisme som endrer kroppsfomen, og det er rett og slett at noen kroppsdeler vokser raskere enn andre kroppsdeler. For eksempel vokser vingene (eller den delen av larvens kropp som skal bli vinger) mye raskere enn resten av kroppen, og dermed blir vingene mye større hos det voksne insektet. Hele denne utviklingen skjer inni den gamle larvehuden eller inni et eget skall kalt puppe.


Mange insekter overvintrer inni puppa – ofte med metamorfosen fullført før overvintringen slik at det er et voksent insekt som venter inni puppa. Fordelen med å overvintre slik er at insektet da har et dobbelt hudskjelett – gammelt og nytt – som beskytter og reduserer vanntap. Inni puppa er insektet i dvaletilstand med nedsatte kroppsfunksjoner. Ofte vil ikke det voksne insektet klekke fra puppa før det får et vårtegn i form av høyere temperatur eller lengre dager. For å komme seg ut av puppe-skallet kan insektet bite seg ut, men noen har utviklet spesialiserte «verktøy». For eksempel har noen insekter pigger på bakhodet eller bakkroppen for å stikke hull på skallet, mens noen fluer har en slags ballong i panna som de blåser opp for å sprenge seg ut av puppa.


Mange insekter klarer ikke å holde seg helt til de er ferdige med metamorfosen, så det blir noen doturer inni puppeskallet. Andre kniper igjen helt til de er vel ute av puppa – og enda litt lenger, fordi den oppsamla bæsjen kan hjelpe til med å blåse opp kroppen og strekke ut den nye huden slik at det blir god plass inni. Så noen insekter holder seg helt fra metamorfosen starter og til deres voksne hud har stivnet. Først da tillater de seg sin første dotur som voksent, ferdig utviklet insekt. Snakk om kroppskontroll.

 

Kilde: The Insects – An outline of entomology av Gullan og Cranston