Dødelig partnerskap med sopp hjelper granbarkbillen å drepe trær

Tekst og hovedbilde: Paal Krokene

Granbarkbillen er det eneste insektet i Norge som kan drepe friske grantrær. Billene selv er ikke stort større enn en muselort. De står derfor overfor en formidabel oppgave når de skal overmanne et digert grantre. Angrepet må lykkes og treet dø for at billelarvene skal kunne utvikle seg i treets næringsrike innerbark.

Når granbarkbillene skal overvinne forsvaret til et tre som er 200 millioner ganger større enn dem selv er de avhengige av å samarbeide. Billene angriper i flokk der flere hundre av dem borer seg inn i barken i løpet av noen få dager.

Slike massive angrep setter granas effektive forsvar ut av spill og gjør barken beboelig for billelarvene. Billene bruker kjemisk massekommunikasjon til å koordinere angrepene. De første billene som borer seg inn i treet sender ut kjemiske signaler, såkalte feromoner, som forteller andre biller at «her er vi i gang med å angripe et tre – kom og hjelp». Disse feromonene er helt avgjørende for at angrepet skal lykkes.

Granbarkbillen er ikke større enn en muselort. (Foto: Gilles San Martin, Wikimedia Commons, <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Dendroctonus_micans_(22365816000).jpg">se bilderettigheter her)</a>
Granbarkbillen er ikke større enn en muselort. (Foto: Gilles San Martin, Wikimedia Commons, se bilderettigheter her)

I tillegg til at billene jobber sammen som et lag er de også involvert i en annen form for samarbeid. Billene bærer med seg spesielle sopper både på utsiden av kroppen og inne i billetarmen. Disse soppene hjelper til med å bryte ned treets kjemiske forsvar.

På den måten gjør soppene hvert enkelt billeangrep til en tøffere utfordring for treets forsvar. Billenes gnag alene er nemlig ikke spesielt ødeleggende for treet, hvert fall ikke i starten av et angrep.

Hver bille gnager bare ut en rundt 10 centimeter lang og et par millimeter bred gang i barken, og selv om gangene er mange vil ikke skaden de utgjør drepe treet. Men soppene som billene bærer med seg vokser innover i barken og øker skadevirkningen av hvert angrep.

Soppene er også dyktige kjemikere som er spesialister på å bryte ned de giftige stoffene i trærnes kvae. Faktisk kan granbarkbillens følgesvenner lage stoffer som inngår i billenes livsviktige feromonsignal. Granbarkbillene og soppene deres utfyller og forsterker dermed hverandre i sin felles kamp mot treets forsvar.

Klebrige soppsporer får lett haik med granbarkbillen Foto: NIBIO
Klebrige soppsporer får lett haik med granbarkbillen Foto: NIBIO

Partnerskapet mellom barkbiller og sopp er et klassisk eksempel på et samliv der begge partnerne har gjensidig fordel av hverandre. Billene er selve motoren i forholdet og tilbyr soppen trygg og effektiv transport til et egnet levested.

Soppen på sin side hjelper billene med å nøytralisere det ellers så dødelige forsvaret til grana. Vi er fremdeles i startfasen når det gjelder å forstå detaljene i den kjemiske og biologiske krigføringen mellom trær, biller og sopp.

Ved hjelp av DNA-teknologi og andre moderne forskningsverktøy vil vi forhåpentligvis kunne trenge dypere inn i dette samspillet og bli i stand til å kontrollere noen av skogens viktigste skadegjørere.

Oversiden av en granbarkebille forstørret 1700 ganger. De lyse «putene» er sporer av sopp som fungerer som biologiske våpen når billene angriper friske grantrær (Scanning elektronmikroskop) Foto: NIBIO
Oversiden av en granbarkebille forstørret 1700 ganger. De lyse «putene» er sporer av sopp som fungerer som biologiske våpen når billene angriper friske grantrær (Scanning elektronmikroskop) Foto: NIBIO