Edderkoppenes trynefaktor
av Rannveig M. Jacobsen
Vi har en fast sommergjest som vi kaller Ursula. Hun er ganske rund og ganske glupsk, og vi liker henne ganske godt. Vi lar henne sitte i fred i vinduet, der trives hun best.
Ursula er en korsedderkopp. Hun har en stor, rund bakende med hvite tegninger som ligner et kors. Vi vet hun er en dame, for korsedderkoppmenn er mye mindre og har ikke en så prominent bakende som Ursula. I fjor fikk hun faktisk en beiler på besøk, en liten spjæling som prøvde å spille serenade på silketrådene hennes. Ursula tok det hele med knusende ro. Hun er ikke av den romantiske typen. Faktisk kan det hende at appetitten hennes tok litt overhånd og den lille korsedderkoppmannen så det glupske glimtet i et av de åtte øynene hennes, for det endte med en kjapp retrett fra mannens side uten at oppdraget var utført.
Ursula er glupsk, men hun spiser oss ikke ut av huset. Hun er nemlig selvforsynt. Ursula spinner et stort, flott hjulformet nett utenfor vinduet vårt, og med det kan hun tjene til livets opphold. Korsedderkopper som Ursula hører nemlig til edderkoppfamilien hjulspinnere, som spinner de typiske edderkoppnettene.
I Norge har det blitt funnet rundt 630 arter edderkopper fordelt på rundt 30 familier. Ursula har altså en stor slekt som kan være vanskelig å få oversikt over, men alle familier har jo sine særpreg. En god start er å huske at edderkopper har 8 bein og en todelt kropp, i motsetning til insekter med 6 bein og kropp delt i tre. Vevkjerringer, mosskorpioner og midd (deriblant flått) er edderkoppdyr med 8 bein, men de er ikke edderkopper og har heller ikke todelt kropp. Utover det kan man finne ut en del om en edderkopp ved å se den dypt inn i øynene.
De fleste edderkopper har 8 øyne som kan være plassert veldig forskjellig rundt på hodet. Dette gir edderkoppene litt av en trynefaktor. Hjulspinneren Ursula har fire øyne plassert i en firkant midt i fjeset med ytterligere to par litt på skrå ut til hver side. Dette kan ligne litt på trynefaktoren til en annen familie, krabbeedderkoppene, som også har fire øyne i en firkant. Men hos krabbeedderkoppene er disse fire øynene påfallende små og flankert av to par litt større øyne på skrå.
I tillegg er krabbeedderkoppene lett gjenkjennelige på at de to fremste beinparene deres er veldig mye lengre enn de to bakerste. De to fremste beinparene fungerer nemlig som fangarmer, for krabbeedderkoppene lager ikke nett slik som hjulspinnerne. Krabbeedderkoppene satser på å sitte musestille og overmanne byttedyr som kommer for nær. Noen av artene jakter på blomster og er faktisk i stand til å skifte farge for å gå i ett med blomsten. De kan bli kritthvite eller knallgule for eksempel.
Ulveedderkopper jakter heller ikke med nett, de satser på å løpe eller hoppe og overmanne byttet med farten sin. Derfor har de også ganske lange og kraftige bein, og et par store fremoverrettede øyne som gir dybdesyn. I tillegg har de fire øyne i en rad under det store paret, og et mindre par som sitter med oppå ryggen og ser oppover, antagelig for å få øye på farer som fugl og firfisler.
Men prisen for største øyne går til hoppeedderkoppene. Hoppeedderkoppene angriper byttene sine nettopp ved å hoppe, og de kan hoppe så langt at de ofte bruker en silketråd som sikkerhetsline. Da trenger de godt dybdesyn, og dermed har de et par store, fremoverrettede øyne.
Hoppeedderkoppene har så store øyne at de nesten burde få være med i en Disney-film. Dessuten de ganske flinke til å danse, iallfall mennene. Parring er ofte en farefylt affære for edderkoppmannen, og det må gode moves og god trynefaktor til for å få en sjanse. Hoppeedderkoppdamene er nådeløse, for en dårlig danser duger bare som middag. Våre menn skal være glade at de slipper unna med et swingkurs.
Mer om edderkopper:
http://blogg.nmbu.no/insektokologene/2015/10/sex-og-silkekjoler-om-edderkoppers-spinnville-liv/
https://crocea.wordpress.com/norsk-artsliste/