Skrevet av: Tone Birkemoe, professor ved Institutt for naturforvaltning, NMBU. (Foto på forsiden: Colourbox)

Skadedyrfirmaer har rapportert inn bekjempelse av veps i Norge fra 2007 og frem til i dag. Mønstret gjennom de ni årene er tydelig; År med mye veps veksler med år med lite veps. Så til alle dere som synes vepsen er plagsom akkurat nå – hold ut! Det blir sannsynligvis færre neste år.

Det er høysesong for stikkeveps. De sirkler rundt maten vårt og kryper ned i saftglasset. Og de tar seg en jafs av eplene og plommene i hagene våre. Den svart-gule armeen er tallrik. Men hvorfor svinger antallet veps så mye mellom år?

Kranglete dronninger
Vekslinger mellom gode og dårlige vepseår er tidligere blitt beskrevet fra England. Mønstret ble da forklart ved etableringsproblemer. Stikkeveps driver nemlig ikke med gjenbruk: bolene blir forlatt etter ett års bruk. Hver eneste vår jobber stikkevepsdronninger på spreng for å starte opp på nytt. Det går galt i 15-60% av tilfellene. Dette til tross for at dronningene er noen hardhauser. Bare en av tusen har overlevd vinteren.

I England fant forskerne at dronningveps født i år med mange veps ikke var i stand til å lage like store «oppstartbol» som dronningveps født i år med få veps. Kanskje var det forskjell i kvaliteten på dronningene? Det foregikk også stadig «statskupp» blant de nystartede koloniene, det vil si at en dronning ofte overtok bolet til en annen. Dronningens mål er jo å bli en eggleggingsmaskin omgitt av flittige døtre så vepsebolet kan vokse seg stort og etter hvert produsere nye dronninger. Men når oppstarten er tung, hvorfor ikke ta over et annet bol der mye av jobben allerede er gjort? Dessverre for vepsen er det bare få kupp som fører til veletablerte samfunn. Det koster nemlig å krige, også for de som vinner.

Uansett hva som er den korrekte forklaringen; I England ga mange dronninger om våren få veps senere på sommeren. Og få dronninger om våren ga flere veps senere på sommeren. Også i New Zealand har forskere talt veps i en årrekke. Selv om det tydelige to-årige mønstret mangler her, fant de allikevel noe av det samme: et høyt antall dronninger ett år ga færre vepsebol sesongen etterpå. Forskerne fra New Zealand trodde også at konkurranse mellom dronningveps var en viktig forklaring.

Vårvær har innvirkning

Det er hardt å være dronningveps på våren og mange lykkes slettes ikke med å etablere et nytt bol. Derfor hjelper det at klimaet er gunstig. Varmt og tørt vær i etableringsfasen har vist seg å være den viktigste årsaken til gode vepseår i det nordvestlige USA, og mye nedbør ga tilsvarende få veps på New Zealand. Kanskje noe å trøste seg med neste gang vi opplever en regntung forsommer?

Hos oss øker antall veps i bolet fra en dronning på våren til et par tusen arbeidere på høsten. Men hva om samfunnet bare hadde fortsatt å vokse? Om det ikke hadde trengt å starte på nytt år etter år? Dette skrekkscenariet er dessverre ikke bare fiksjon. Det har skjedd i sydlige deler av USA og i varme land som Australia og Hawaii der stikkeveps ved et uhell har blitt introdusert av mennesker. Opptil 600 000 individer (!) har forskere talt i de største bolene på Hawaii. Best å holde seg på avstand.

Er stikkevepsen bare kjip?

Nei! Stikkeveps kan være en plage for oss, men det er ingen tvil om at de har en viktig rolle i naturen. Vepsen spiser store mengder andre insekter, som i mange tilfeller også kan være skadedyr på våre avlinger. De oppsøker også blomster for å få tak i nektar og kan derfor bidra til plantenes formering. Vepsen er også selv viktig føde for andre dyr. Vepsevåk, en fugl som har fått statusen «nær truet» på rødlista, er avhengig av gode vepseår for å få fram store ungekull. Til og med boligen til vepsen er nyttig, for når vepsebolet er forlatt flytter restespiserne inn. En gruppe med biller og sommerfugler har nemlig spesialisert seg på å utnytte avfallet fra fjorårets kolonier.

Juli og august

Tilbake til statistikken fra Norge, samlet inn av Folkehelseinstituttet. Skadedyrbekjemperne har mest veps å hamle opp med i juli og august. Månedene før og etter er det ytterst få som tilkaller de profesjonelle. Så derfor: ønsk september velkommen og nyt mai og juni. Da er det nesten vepsefritt. Og som ikke det var nok, til neste år kan du forvente en hel sommer men mindre veps enn i år.

Fakta om stikkeveps (Vespinae)

13 arter i Norge, hvorav 3 gjøkveps som snylter på andre veps. I dagligtale brukes gjerne veps som synonymt med stikkeveps. De vanligste vepseartene rundt hus i Norge er tysk veps og jordveps.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten.

Kilder:

Artsdatabanken

https://biology.ucsd.edu/news/article_072009.html

Akre & Reed (1981) Population cycles of Yellowjackets (Hymenoptera Vespidae) in the Pacific Northwest

Archer (1985) Population Dynamics of the Social Wasps Vespula vulgaris and Vespula germanica in England

Barlow, Beggs og Barron (2002) Dynamics of common wasps in New Zealand beech forests: a model with density dependence and weather

Archer (2001) Changes in abundance of Vespula germanica and V. vulgaris in England

Archer (2010) The queen colony phase of vespine wasps (Hymenoptera, Vespidae)

Folkehelseinsituttets statistikk om skadedyr