En rosablogg om mygg
Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Twitter: @annesver
Jeg har blogget i halvannet år. Ennå har ikke et eneste lekkert hudpleieprodukt dumpet ned i posthylla mi på Institutt for naturforvaltning. Ikke så rart kanskje, siden jeg blogger om insekter, biomangfold og hvorfor vi trenger naturen. Smått med produsenter som pusher produkter i det segmentet - slikt hører til i rosabloggernes verden. Men i dag skal jeg altså skrive en slags rosablogg, iallfall det nærmeste jeg noensinne kommer.
Hold dere fast folkens: Her kommer en tekst om hvorfor det kan være bra å bruke kosmetikk. Iallfall deodorant. Om du ikke vil bli stukket av de små, irriterende, summende småkrypene – de som selv vi ihuga insektentusiaster sliter litt med å elske. Jeg snakker om mygg. Mygg og deo er dagens tema.
Et summende ferskt studie, nettopp publisert i Scientific Reports, lot sine stakkars forsøkspersoner (de var sikkert studenter…) gå aldeles uten såpe og parfyme i 24 timer (allerede her bør det muligens ringe en advarende bjelle for enhver ekte rosablogger, samt deres lesere).
Så fikk disse småsvette studieobjektene en stor bomulls-lapp teipet fast til henholdsvis armhuler, føtter og hender, og i etterkant ble bomulls-lappene analysert for lukter. Forskerne ville se om myggen foretrakk luktene fra visse steder på kroppen. Fra før er det vist at noen mygg foretrekker å stikke oss på beina, og at sure sokker øver en sterk tiltrekningskraft på visse mygg. Antagelig var det dette forskerne regnet med å finne. Men resultatet ble noe helt annet.
Det viste seg at det var luktene fra armhule-lappene som skilte seg ut – de var skikkelig ufyselige for myggen. Forskerne ante uråd. Kunne det være noe i forsøksoppsettet som ikke funket? Kanskje det ikke holdt med ett døgn uten personlig hygiene for å få riktige data? Det var bare å kalle inn forsøkspersonene på nytt og fortelle dem den harde sannheten: «Sorry, studieobjekter, dette holder ikke. Vi må gjøre forsøket på nytt, og nå får dere ikke lov til å så mye som røre et eneste hudpleieprodukt, på FEM dager!»
Hva gjør man ikke for forskningens edle sak (eller for penger – la oss håpe de fikk godt betalt…). Nytt forsøk ble gjennomført, uten et fnugg av hupleieprodukter, og hva finner forskerne da? Jo, ingen forskjell mellom de tre kroppsdelene når det gjelder hvor lekre de er for myggen.
Med andre ord: Rester av deodorant var en sannsynlig kandidat til myggavskrekkingen. Det var særlig ett stoff forskerne fant i betydelige mengder i første runde av armhule-testing; et stoff som er mye brukt i kremer og deodoranter, og som lyder navnet isopropyl tetradecanoate.
Flere studier ble gjennomført. Nå isolerte forskerne ulike luktstoff og testet hvor myggen foretrakk å lande: Unngikk de virkelig luktelementet med det lange navnet, det fra de småsvette deodorant-pleide armhulene?
Myggen fikk tre valg av landingsplass: Et klassisk, sterkt myggmiddel (DEET), deo-duft-restene, eller en nøytral kontroll. Myggmiddelet fikk absolutt færrest landinger, men også reststoffet fra deodoranten lå klart lavere enn den nøytrale kontrollen. Det betyr at deodoranten holdt myggen unna, men ikke like mye som et myggmiddel.
Så hei, rosabloggere, bare kjør på med produktplassering og dårlig skjult reklame for kremer og kosmetikk-stæsj. Uten at dere vet det hjelper dere kanskje folk til å få færre myggestikk… (Selv om vi ikke har akkurat denne myggen (en variant av malariamyggen) i Norge.)
Hvem vet, kanskje får selv jeg en vakker dag et produkt i posthylla på NMBU. Om ikke akkurat en Advanced Revitalift Deep-Set Wrinkle Repair Night Creme fra L’Oreal til en pris per miligram som kan få en mygg til å dåne, så kanskje en Svanemerket deo – eller i det minste en myggstift?
Kilde: Verhulst, N. O., Weldegergis, B. T., Menger, D. & Takken, W. 2016. Attractiveness of volatiles from different body parts to the malaria mosquito Anopheles coluzzii is affected by deodorant compounds. - Scientific Reports 6: 27141. 10.1038/srep27141. http://www.nature.com/articles/srep27141