Tekst og foto: Anne Sverdrup-Thygeson, https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson

Det sitter en veps på bassengkanten. Men ikke en hvilken som helst veps. Jeg befinner meg nemlig langt sør i Europa, og dette er en orientalsk geithams – Vespa orientalis. I likhet med sin italienske navnebror, scooteren Vespa, kan denne vepsen faktisk produsere strøm. Og som den framtidsrettede organismen den er, kjører den selvsagt ikke på fossilt brensel - neida, den går på solstrøm.

Det er et par tiår siden forskere oppdaget at den orientalske geithamsen faktisk er elektrisk: Lys på den, og det dannes en strøm i de ytterste delene av dyret.

Men hvordan, og hvorfor? En artikkel i 2010 brakte oss litt nærmere svaret på hvordan.

Vepsens bakkropp er brun, med et tydelig gult belte. Det viser seg at de brune delene fungerer som solfangere – de har en mengde mikroskopiske riller som sprer lyset i alle retninger, slik at minst mulig blir reflektert, og mest mulig blir værende i vepsens overflatelag. Lyset som blir fanget, trigger så prosesser i den gule delen av vepsens bakkropp. Gulfargen kommer fra et pigment som heter xanthopterin. Dette stoffet kan høste energi fra lys og omdanne det til elektrisk energi.

Ok, det er ikke akkurat en super-effektiv solcelle denne vepsen flyr rundt med i rumpa. Mens solcellene vi mennesker konstruerer har en effektivitet på 10-20 prosent, og grønne planter omdanner sollys til biomasse med en effektivitet på 0.1-3 prosent, ligger vepsen på puslete 0.03 prosent. Men likevel: Her kommer altså denne vepsen summende og viser seg å kunne gjøre noe vi alltid har trodd at bare planter og bakterier kunne: Omdanne sollys til annen energi. Det er intet mindre enn en liten sensasjon, selv om spørsmålet hvorfor fortsatt henger i lufta.

For ennå vet vi ikke helt hvorfor den orientalske geithamsen er en levende solcelle. Medfører solenergien en energiinnsprøyting som blir ‘det lille ekstra’ i konkurranse med andre arter? Bruker den orientalske geithamsen elektrisiteten til å kjøle ned kroppen, kanskje? Faktum er iallfall at denne geithamsen er spesiell ved at den er dagaktiv. Den er kjent for å kose seg i en steikende sol som ville slått knockout på andre skapninger.

Det stemmer iallfall i mitt tilfelle. Tre-fire orientalske geithams flyr fram og tilbake til bassenget midt på dagen, mens jeg flykter inn i skyggen – til PC’en, jobb og denne bloggen…

Kilder:

Ishay, J. S., Abes, A. H., Chernobrov, H. L., Ishay, I. & Ben-Shalom, A. 1991. Electrical properties of the oriental hornet (Vespa orientalis) cuticle. - Comparative Biochemistry and Physiology Part A: Physiology 100: 233-271. https://doi.org/10.1016/0300-9629(91)90469-S

Ishay, J. S., Benshalom-Shimony, T., Ben-Shalom, A. & Kristianpoller, N. 1992. Photovoltaic effects in the Oriental hornet, Vespa orientalis. - Journal of Insect Physiology 38: 37-48. https://doi.org/10.1016/0022-1910(92)90020-E

Plotkin, M., Hod, I., Zaban, A., Boden, S. A., Bagnall, D. M., Galushko, D. & Bergman, D. J. 2010. Solar energy harvesting in the epicuticle of the oriental hornet (Vespa orientalis). - Naturwissenschaften 97: 1067-76. http://doi.org/10.1007/s00114-010-0728-1