Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson, https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson

Det er velkjent at det å ha et kjæledyr kan gjøre deg både gladere og friskere. Dyr brukes i terapi i flere ulike sammenhenger, og du kan endog ta studiepoeng i dette på mitt universitet, NMBU.

De fleste tenker nok da på en mykpelset, logrende golden retriever, eller en kjælen kattepus. Men i Asia tenker de annerledes.

Først laget japanere terapiroboten Paro, som er en automatisert grønlandssel (!) – komplett med hvit fuskepels og lange plastøyenvipper over de store, mørke øynene. Den har flere varianter av sensorer, for blant annet berøring, lyd og lys, og kan lære av ros og korreks fra sin bruker. Den er ment for sykehus og institusjoner der det er vanskelig med levende kjæledyr. Jeg er litt usikker på om jeg synes grønlandssel-lydene den svarer med er spesielt beroligende, men vi kan la det ligge (bedøm selv på https://www.youtube.com/watch?v=Vx8mv87e6wE ).

Paro - en terapeutisk grønlandssel... Foto: Ars electronica, wikimedia. CC BY-NC-ND 2.0

En annen asiatisk nyvinning er nemlig insektterapi. Jeg tuller ikke – et studie publisert i tidsskriftet Gerontology (gerontologi er læren om aldring og alderdom) i fjor tester effekten av å la eldre koreanere få omsorg for et bur med gresshopper. Vi snakker om arten Teleogryllus mitratus – en hagegresshoppe som lever i Sørøst-Asia, med en ‘sang’ som skal være meget vakker og iørefallende.

Nesten hundre koreanere over 71 år ble testet for psykologiske faktorer som depresjon, oppfatningsevne, stressnivå, søvnproblemer og livskvalitet. Deretter ble gruppen delt i to like grupper, og mens begge gruppene fikk veiledning i sunn livsstil og ukentlige oppfølgingstelefoner, var det bare den ene halvparten som fikk utdelt et bur med fem syngende gresshopper.

Omsorg for gresshopper kan gi dagen din mening. Foto: IvanWalsh.com, wikimedia. CC BY 2.0

Etter to måneder ble alle deltagerne intervjuet og testet på ny. Nesten alle de eldre likte gresshoppene sine, og tre fjerdedeler mente omsorgen for insektene hadde forbedret deres mentale helse. Testresultatene viste også en svak, positiv effekt på flere av de målte faktorene – særlig når det gjaldt redusert grad av depresjon samt forbedret livskvalitet.

Kanskje er dette unikt for land i Asia – som lenge har hatt et tettere forhold til insekter enn oss i Vesten. Særlig i Kina og Japan har det vært vanlig å holde gresshopper som kjæledyr. Først og fremst for deres vakre sang, men i Kina ble det på 1200-tallet også populært å arrangere slåsskamper mellom gresshopper. Fortsatt avholdes hvert år det to dager lange gresshoppe-slåsskamp-mesterskapet i Kina.

Gresshoppe-studiet peker på noe den berømte insektforskeren Edward O. Wilson var opptatt av - behovet vi mennesker har for en dyp og nær forbindelse med natur og andre arter. Wilson kalte det biofili - kjærligheten til levende liv. Når du på grunn av alderdom, sykdom eller annet ikke har mulighet til å være nær naturen, kan det å bringe en liten del natur til deg gi deg et bedre liv.

Og her er insektene hendige – de er små, rimelige og lette å holde i hus. Og for meg virker det utvilsomt triveligere å ha selskap av en syngende gresshoppe enn av en oppladbar, syntetisk grønlandssel.

Kilder:

• Selve artikkelen finner du her, teksten ut over sammendraget er kun tilgjengelig for akademikere:
  Ko, H. J., Youn, C. H., Kim, S. H. & Kim, S. Y. 2016. Effect of Pet Insects on the Psychological Health of Community-Dwelling Elderly People: A Single-Blinded, Randomized, Controlled Trial. - Gerontology 62: 200-9. 1159/000439129 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26383099
• Her finner du en omfattende omtale fra Psychology Today: https://www.psychologytoday.com/blog/animals-and-us/201706/can-pet-crickets-improve-the-well-being-the-elderly?collection=1103305

UPDATE: Forleden dag møtte jeg faktisk en Paro - altså ikke en syngende gresshoppe, men den mekaniske kose-selen. Må innrømme at det faktisk var koseligere å klappe den og se responsen, enn jeg hadde trodd. Og selv om gresshopper har mange hundre fasettøyne, har de et stykke igjen før de kan matche søthetsfaktoren til disse store mørke...

Paro - den terapeutiske kose-selen... Foto: Anne S-T