Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson

Visste du at vi mennesker holder oss med mer enn 83 milliarder små, flygende husdyr? Ja for så mange honningbier stiller på jobb for oss, ifølge statistikk fra FNs matvareorganisasjon. Først og fremst lager de honning, men de bidrar også til å pollinere villblomster og nyttevekster - sammen med en mengde ville insekter.

Vi mennesker elsker søte saker. En gang i vår apefortid sprang vi raggete rundt i Afrika og åt frukt. Den søteste, modneste frukten hadde høyest energiinnhold, og over tid utviklet vi derfor en preferanse for søtsmak. Det var rett og slett smart med søtsug i de dager, før smågodthyllenes tid.

Alle vi som har glemt en banan i treningsbagen vet at moden frukt har en meget begrenset holdbarhet. Men det finnes en annen kilde til søtsmak som er langt mer holdbar, og som har vært i bruk lenge, nemlig honning. I Spania finnes hulemalerier som viser høsting av vill honning – de er minst åtte tusen år gamle, og under byggingen av Europas nest lengste oljerørledning dukket det opp honningkrukker i en 5500 år gammel kvinnegrav i Georgia.

Honning – fra munn til munn

Så hva er egentlig honning? Honning skapes ved at biene slurper i seg nektar fra blomster og samler det i en honningmage – en egen beholder som ligger mellom svelget og den egentlige magesekken. I honningmagen blandes nektaren med bienes enzymer. Når biene kommer hjem til kuben, gulper de opp innholdet og overfører det til en annen bie, som igjen lagrer det i sin honningmage, frakter det videre inn i kuben og gulper det opp til andre bier. Tilslutt lagres honningen i voksceller, til senere bruk - eller til vi mennesker kommer og høster den.

Honningbien er én av Norges 208 biearter

Selv om flere insekter kan lage honning, er honningbien i praksis alene om å forsyne oss mennesker med slike søtsaker. Men når det gjelder pollinering, er det er ikke nok med honningbier. La oss ta Norge som eksempel: Dette flyvende husdyret er bare én av Norges 208 biearter. I tillegg til honningbien har vi et trettitalls lodne humlearter og mer enn 170 ville biearter, og det er først og fremst alle disse ville artene som sørger for pollineringen i vårt land.

For selv om det finnes eksempler på at én blomst må pollineres av ett bestemt insekt, er det vanligste at pollinering er teamarbeid på høyt nivå. Ofte er det slik at fluer, biller, maur, veps og sommerfugler er mindre effektive pollinatorer per blomsterbesøk enn bier og humler. Men dette kompenseres gjerne ved at disse andre insektene i sum besøker langt flere blomster, fordi det er så innmari mange av dem. Ulike arter kan også ha forskjellige sære vaner og tilpasninger, som er bra for effektiv pollinering.

Vi trenger alle de ville insektene

Når vi slår sammen data fra flere titalls internasjonale forskningsarbeider på kulturplanter som raps, vannmelon, mango, jordbær og eple fra fem kontinenter, viser det seg at plantene hadde bedre avlinger (større fruktsetting) der de fikk besøk av andre insekter, uavhengig av hvor mange honningbier som kom på besøk. Det viser at disse andre insektene tilfører noe unikt, noe honningbiene ikke kan levere.

Derfor er det så viktig at vi sikrer det rike artsmangfoldet av alle slags insekter. Kanskje er det nettopp derfor FN har lagt verdens biedag til 20. mai, to dager før en enda viktigere markering, nemlig verdens biomangfolddag, 22. mai.

Insekter utgjør langt over halvparten av biomangfoldet, om vi regner i kjente arter. Per i dag har vi kartlagt om lag en million ulike arter. Vi trenger dem til pollinering - men også til nedbrytning og jorddannelse, til å være mat for andre dyr, holde skadelige organismer i sjakk, spre frø, hjelpe oss i forskningen og inspirere oss med sine lure løsninger. La oss derfor rope et tredobbelt hurra – for honning, for honningbien og for de 999 999 andre insektartene!

Vil du lese mer om insektenes fantastiske verden? Kikk på boka mi, Insektenes planet - om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten