av Rannveig M. Jacobsen

I byen er det folk med løvblåser, og i hagen din er det kanskje deg. Men hvem rydder løvet i skogen og rundt i naturen? For det forsvinner jo, litt etter litt, ellers hadde trærne drukna i blader etter hvert.

Det er kanskje ingen overraskelse at det atter en gang er insektene som er de usynlige hjelperne. Insektene, sammen med andre virvelløse dyr, sopp og bakterier, er våre trofaste vaktmestere ute i naturen. Vi har tidligere skrevet om hvordan insektene rydder unna døde trær  og møkk. Sannelig så rydder de også unnå høstløvet.

Forskere har testet hvilken effekt insekter og andre små dyr har på nedbrytningen av løv og annet strøfall. For eksempel er det gjort mange eksperimenter med å putte løv i nettingposer med ulik maskestørrelse, der de mest finmaskede stenger ute alle små dyr (men ikke mikroorganismer som sopp og bakterier), mens de mer grovmaskede slipper inn dyrene. Slike eksperimenter har vist at i gjennomsnitt så vil løvet brytes ned 27% raskere med hjelp fra insekter og andre virvelløse dyr som meitemark.

Meitemark er svært viktige for nedbrytning i jord, både ved å direkte spise strøfall selv, men også ved å forbedre forholdene for andre organismer. Gangene de graver i jorda gir god lufting som planter og andre nedbrytere nyter godt av, avføringen deres gir næringsrik jord, og noen arter bidrar til å blande sammen øvre og nedre jordsjikt. Noen meitemark trekker til og med løv og strøfall ned i gangene sine, så de holder det pent og ryddig på overflaten for oss.

Tusenbein og skrukketroll hjelper også til med å rydde høstløvet, sammen med en del mer uanseelige vesener som spretthaler, midd, nematoder og såkalte hvitmark (også kalt småleddmark, en lite kjent slektning av meitemarken). Uten disse hjelperne, og selvfølgelig et mangfold av sopp og bakterier, ville høstløvet hopet seg opp på skogbunnen. Slik man faktisk ser at det gjør i større grad i noen områder rundt Tsjernobyl der det er spesielt høy grad av radioaktiv stråling. Der blir dyrene og mikrobene som bryter ned løvet negativt påvirket av strålingen, slik at nedbrytningen går saktere, og løvet hoper seg opp.

Men selv om det blir ryddigere med en raskere nedbrytning, så er det ikke alltid en fordel allikevel. For eksempel er det en del områder i Nord-Amerika der meitemarker ikke fantes opprinnelig, men har blitt innført av mennesker. Meitemarkene får nedbrytningen av strøfall til å gå raskere enn den opprinnelig gjorde og tilfører jorda mer nitrogen. Men plantesamfunnet som hører til i disse skogene er ikke tilpasset en så rask nedbrytning, og blir da fortrengt av invaderende plantearter som ikke hører til i området.

Høstløvet er altså en del av økosystemene, og skaper levested for en mengde små organismer. Det kan jo være litt fint å tenke på, når du står der og kaver sammen gule, brune og røde blader, at haugen din med høstløv blir som en splitter ny arbeidsplass for naturens vaktmestertjeneste!