Hvor er insektene om vinteren?

(Illustrasjon: Colourbox)
(Illustrasjon: Colourbox)

Rannveig M. Jacobsen


Noen få av dem er hjemme hos meg, de flagrer forvirret omkring før de ender under sofaen og i støvsugeren. Mange gulløyer, lysegrønne og flagrende, og noen fluer, irriterende og grå. Husfluer (Musca domestica) kanskje, som faktisk ikke klarer å overvintre ute i Norge siden arten opprinnelig kommer fra varmere strøk. Derfor holder husflua seg innendørs om vinteren. Men det surret da mange flere insekter rundt ute i sommer – hvor er de blitt av alle sammen?


Dyr som skal overleve i Norge uten å trekke sørover om vinteren må på et eller annet vis klare å overvintre. Vinterens kuldesjokk har fått oss til å sette pris på våre isolerte hus og oppvarmede biler, og noen har kanskje ofret en tanke til rådyr som stavrer rundt i snøen og må klare seg uten slike hjelpemidler. Mens rådyr holder seg aktive vinteren gjennom, vil de fleste insekter finne seg et trygt sted å gå i dvale.

Sjuprikket marihøne, for eksempel, finner seg hulrom i jorden eller sprekker i trær og mellom steiner der de er beskyttet mot vær og vind. Ofte finner flere voksne biller frem til samme krypinn der de overvintrer sammen. Av sommerens humler er det kun dronninger som overvintrer. De finner et tørt sted der de kan sove vinteren gjennom, men de unngår faktisk soleksponerte steder, for da risikerer de å bli vekket for tidlig på året. Hos stikkevepsen er det også kun dronningene som overvintrer – disse har du kanskje støtt på utpå høsten inni sengeklær eller under puter, illsinte fordi du vekket dem da de holdt på å gli inn i vintersøvnen.


Men siden mange insekter utvikles fra egg via larver og pupper til voksne, så må de ikke overvintre som voksne. Mange arter overvintrer som egg eller larver fordi disse stadiene tåler kulde bedre enn det voksne insektet gjør. Vår «venn» stikkemyggen overvintrer for eksempel som egg. Eggene ligger i utgangspunktet tørt, men på steder som vil bli oversvømt av smeltevann om våren, for eksempel i kanten av dammer eller i fordypninger i terrenget. En annen kjenning, sviknotten, overvintrer som larve i stillestående, ofte næringsrike vann.

Trebukker, og mange andre vedlevende biller, overvintrer som larver inni døde trær. For trebukkene blir overvintringen en del av larvenes relativt lange utvikling som foregår under barken på død ved. Her kan larvene leve i 2-3 år før de forpupper seg og den voksne billen klekker utpå våren eller sommeren. Sommerfugler har litt ulike strategier. Rapssommerfugler overvintrer som puppe, mens sitronsommerfugler overvintrer som voksen. Det gjør at sitronsommerfugler kan være tidlig aktive når snøen smelter og derfor ofte er de første sommerfuglene vi får øye på om våren.Men alltid er det noen som skal på sydenferie om vinteren, og blant insektene så er det enkelte sommerfugler og øyenstikkere som trekker sørover. Gammaflyet for eksempel flyr i 30-100 km i timen for å komme seg fra vinterkalde Norge til slaraffenliv i Marokko og omegn.


Noen få særinger til tross - de aller fleste insektene er rundt oss et steds fremdeles, som egg, larver, pupper eller voksne. De ligger musestille i kriker og kroker, og venter på at vinteren skal gå over. (Med unntak av noen sløve husfluer og gærne gammafly).


Fremdeles nysgjerrig? Du kan lese mer om insekters overvintring her eller her.