Tone Birkemoe, Mark Gillespie og Anne Sverdrup-Thygeson

Det er mange fordeler med å være stor. I kampidretter har de små og lette ikke sjans mot de store og tunge. Og ikke har jeg sett pinglete håndballspillere i VM heller. Kraftkarer var de alle mann. Men la oss ta en titt på billene våre. Hva kjennetegner egentlig små og store billearter? Dette er noe vi har lurt på lenge. Ikke fordi vi lurer på hvem av dem som ville vunnet i bryting, men fordi størrelse kan ha mye å si for hvordan de lever sine billeliv. Om små og store arter også har andre fellestrekk, kan dette hjelpe oss med å forstå billenes betydning. Eller til å forutsi hvem som vil fikse livet i våre framtidige skoger best.

Skogsbiller varierer i form, farge og størrelse. Et stort antall lever i tilknytning til død ved. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson.

For å finne ut av hva som kjennetegner små å store biller har vi brukt data innsamlet gjennom 13 år. Det første vi fant var at små billearter er mye vanligere enn store biller. Ikke akkurat noen bombe. Det er nærmest en universell regel som gjelder på tvers av mange organismegrupper. De små tar jo mindre plass og krever mindre mat, så da kan det bli flere av dem. Fra andre land vet vi også at store biller som er knyttet til død ved er mer truet med utryddelse enn små biller. Så konklusjonen er klar: som bille gjelder andre regler enn for brytere – små og lette billearter har klare fordeler fremfor de store og tunge.

Det neste vi fant var mer overraskende. Det er nemlig slik at de store billene bruker en kortere del av sommeren på å fly enn det de små billene gjør. Dette mønsteret har også vært vist for sommerfugler og vi kan tenke oss flere mulige svar. Kanskje trenger store insekter spesielt gode forhold for å ta til vingene, og derfor har et mindre «tidsvindu» tilgjengelig enn de små insektene? En annen mulighet er at store insekter tilbringer en mye større andel av livet sitt som larve enn det de små gjør. Biller vokser jo bare som barn, og skal man bli stor må man spise mye. Så storspiste larver kan gi kortlevde voksne, så kort at det begrenser flygetiden deres. Dette stemmer i hvert fall med mange av de store billene som lever i skogen.

Men noen fordeler må da store biller ha - kanskje utnytter de varme og lengre somre bedre enn de små?  Her er resultatene våre litt uklare, men de trendene vi finner tyder faktisk på at det ikke stemmer; de små flyr lenda lengre i varme somre, mens de store faktisk flyr kortere.  Ikke greit å være stor bille altså….

Hvorfor være stor når du er lykkelig som liten? Vårt studie viser at små biller er mest tallrike og flyr gjennom større deler av sommeren. Muligens kan de også utnytte kommende klimaendringer bedre enn de store slektningene. T.v. stor eikebukk (Cerambyx cerdo) fra Tyskland, t. h. en bladbille fra Sveits. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson.

Små biller er mest tallrike, flyr gjennom lengre deler av sommeren og kan muligens utnytte kommende klimaendringer bedre enn de store. Det betyr sannsynligvis at de små artene er viktigst for de økosystemtjenestene voksne biller bidrar med. Slik som spredning av pollen og soppsporer. Og det er altså ingen grunn til å tro at de store billene blir viktigere i et fremtidig klima - tvert imot kan de trenge ekstra hjelp for å klare seg i framtidens skog.

Så etter å ha undersøkt saken, er vår konklusjon klar: størrelse betyr noe for biller også. Men i deres verden er det ikke de bredbygde bøllene som er viktigst. Skogen er småbillenes arena. Slik er det nå, og sannsynligvis også i fremtiden.

Kilder:

Gillespie, MAK, Birkemoe, T and Sverdrup-Thygeson A. (2017). Interactions between body size, abundance, seasonality, and phenology in forest beetles. Ecology and Evolution.

Seibold, S, Brandl, R, Buse, J, Hothorn, T, Schmidl, J, Thorn, S and Mueller, J. (2015). Association of extinction risk of saproxylic beetles with ecological degradation of forests in Europe. Conservation Biology, 29, 382–390.