Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Twitter: @annesver (Illustrasjonen på forsiden er hentet fra "Why Not Eat Insects?" av Vincent M. Holt)

A/S Norge er stengt i juli. Stortinget har tatt sommerferie. Avisa er i oppbevaring hos Posten. Vi praktiserer late dager. Facebook-sida mi er en serenade i blått hav og strender, ispedd en og annen tannløs småunge i oransje flytevest med dagens storfisk, eller utsikten fra et fjelltelt i Jotunheimen.

Men for noen er dette årets travleste måned. Det flørtes i stor skala. Partingsritualer følges til punkt og prikke. Egg legges på blader og i barksprekker, i dammer og på dyremøkk. Larver med kjevene på utsiden av kjeften gnager, stikker og slurper seg gjennom vår korte, norske sommer. Det blir til talløse små flygende skapninger: Myggsvermen som jager deg inn i telt eller hytte når sola bikker under horisonten, humler og bier som surrer fra blomst til blomst med pollen, maurene som trofast legger barnål på barnål i skogen. Insekter gjør mye nyttig. Men kan disse hordene hjelpe oss enda mer?

I år 2050 er klodens befolkning estimert å runde 9 milliarder. Hvordan skal vi få mat nok? Vi utnytter allerede store deler av kloden til matproduksjon, og det er ikke mye å gå på. Med et endret klima vil det komme ytterligere utfordringer i matproduksjonen. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)  påpeker at insekter er et strålende alternativ på tallerkenen:

Mange insekter har et proteininnhold godt over storfe, svin og fjærfe. Dessuten er insekter mye bedre på å utnytte det de får på tallerkenen enn våre ordinære husdyr: Insekter gjør fôr om til menneskemat 12 ganger mer effektivt enn kua. I tillegg er de små, får unger i ett kjør og er stappfulle av proteiner og næring. Ikke minst er de ekstremt miljøvennlige - de kan leve av det vi kaster og gjør organisk søppel om til mat på kort tid. Det er billig og enkelt. I tillegg gir det veldig lite utslipp av klimagasser.

Og FN er ikke de første som påpeker at insekter funker som menneskemat. I Bibelen kan vi finne klare regler for hvilke insekter som kan spises. Riktignok er hverken insektanatomi (insekter har seks bein, ikke fire) eller artskunnskap helt etter dagens standard. I tredje Mosebok 11:20-21 kan vi lese:

Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere. Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggbein til å hoppe på marken med.

Dette tolkes oftest som at gresshopper er ok, mens andre insekter er urene.

Den britiske insektforskeren Vincent M Holt dro det atskillig lenger. I 1885, samme året som Frihetsgudinnen ankom New York og Ibsens Vildanden hadde verdenspremiere i Bergen, skrev Holt en kjekk liten pamflett med tittelen Why Not Eat Insects? Heller ikke her ville dagens artseksperter vært særlig fornøyd: for anledningen er både snegl (som er bløtdyr) og skrukketroll (som er krepsdyr) inkludert blant insektene. Men uansett slett systematikk, Holt argumenterer hardt for at insekter på tallerkenen er sunt og nyttig, og ville rette opp den elendige dietten som arbeiderklassen hadde på den tiden. - La bonden spise skadedyra i åkern til middag, og la tømmerhoggerens lunsj bestå av de fete larvene i trærne han feller, foreslår Holt.

Holts bok inkluderer også en hel del oppskrifter. Dessverre, kanskje, slo hverken hans oppskrift på sneglesuppe eller fritert flyndre med skrukketrollsaus helt an… Selv om han selger sine foreslåtte menyer inn i både engelsk, fransk og kinensisk variant.

Et bedre valg av råvarer, samt moderne tilberedingsmåter, kan rette på manglende entusiasme for insekter som føde. Og dette er nå noe som diskuteres på alvor, for eksempel på årets EAT konferanse i Stockholm. Der var et eget kompetanseforum tilegnet alternative proteinkilder, inkluder insekter som mat for mennesker.

Kanskje vil framtiden vise at Holt får rett til slutt: «While I am confident that they will never condescend to eat us, I am equally confident that, on finding out how good they are, we shall some day right gladly cook and eat them.”

Vil du lese mer om dette?

Holts bok er fornøyelig lesing og kan anbefales som lett lektyre til hengekøya. Den er gjort tilgjengelig digitalt på http://bugsandbeasts.com/WhyNotEatInsects/?page=Why-Not. Det var også her jeg hentet illustrasjonen til saken.

Jeg har også skrevet en lengre tekst om insekter som mat i Aftenposten Innsikts-magasin: Klar for «himmelreker»?