Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson, https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson (Illustrasjon forsiden: Colourbox)

Vi mennesker har massevis av bakterier i tarmene våre. Der hjelper de til med fordøyelsen. Slik er det ikke hos insektene. Sommerfugllarver for eksempel, har knapt noen kjente tarmbakterier i det hele tatt.

Men det betyr ikke at insektene lever uten samarbeid med bakterier. De bor bare et annet sted: Hos insekter har bakteriene like godt flyttet inn i selve cellene.

En viktig leieboer i insektceller lyder navnet Wolbachia. Estimatene for utbredelse varierer, men kanskje finnes denne i cellene til så mye som 70% av alle insektarter!

Fra sin sentrale plassering inne i cellene fungerer Wolbachia litt som våre tarm-bakterier – den kan være en snill samarbeidspartner, men den kan også lage en masse kvalm.

Wolbachia kan for eksempel flytte inn i cellene i eggstokkene, slik den har gjort hos en bananflue-art. Her har bakterien en positiv effekt på verten. Den øker nemlig fluens eggproduksjon, gjennom å få stamcellene til å dele seg oftere – så det blir flere flueegg.

Men Wolbachia er ingen enkel samboer, og forholdet mellom den, og eieren av insektcellene den bor i, kan ta mange former.

Noe av det skikkelig sære er at Wolbachia, litt fleipete sagt, er en manne-hater. Fordi bakterien bare kan spre seg til neste generasjon gjennom insekt-hunnens egg, er insekt-hanner ubrukelige, sett fra bakteriens side. Wolbachia kan få mange flere avkom i insektpopulasjoner med stor dame-dominans. Derfor fjerner bakterien insekthanner med kjølig effektivitet.

Wolbachia har flere strategier for å bli kvitt ubrukelige mannfolk: Bakterien kan rett og slett ta livet av hanner under larveutviklingen. Den kan også ‘feminisere’ infiserte hanner, slik at de utvikler seg til hunner. Eller de kan fikse slik at hunnene kan forplante seg uten hanner…

Hos Trichogramma – en bitteliten egg-parasittveps, får tilstedeværelse av bakterien vepse-hunnene til å svitsje til jomfrufødsel. Det er i og for seg ikke så uvanlig blant insekter – både bladlus og bier er noen racere på det. Men Wolbachia har flere triks på lur. Mens det normale er at ubefrukta egg hos bier og andre arter i ordenen veps (Hymeoptera) utvikles til hanner, sørger tilstedeværelse av Wolbachia for at de i stedet blir til hunner. Dermed oppstår populasjoner der hanner ikke lenger finnes.

I en del tilfeller har man sett at dersom man gir vepse-populasjonen antibiotika, og dermed tar livet av alle Wolbachia-bakteriene, bytter vepsen tilbake til seksuell reproduksjon.

I andre populasjoner kan det virke som utviklingen har gått for langt, og at evnen til å lage hanner rett og slett har forsvunnet.

Heldigvis liker Wolbachia seg best i kjølige omgivelser, så sjansen for at den flytter inn i våre menneskeceller er ikke stor. Men har du god fantasi, er det ikke vanskelig å se for seg noen heftige, dystopiske framtids-scenarier i en verden der Wolbachia har overtatt virveldyra…

Vil du lese mer:

Douglas, A. E. 2015. Multiorganismal insects: diversity and function of resident microorganisms. - Annu Rev Entomol 60: 17-34. 10.1146/annurev-ento-010814-020822

Russell, J. E. & Stouthamer, R. 2010. The genetics and evolution of obligate reproductive parasitism in Trichogramma pretiosum infected with parthenogenesis-inducing Wolbachia. - Heredity 106: 58. 10.1038/hdy.2010.48
https://www.nature.com/articles/hdy201048#supplementary-information

Stouthamer, R., Breeuwer, J. A. & Hurst, G. D. 1999. Wolbachia pipientis: microbial manipulator of arthropod reproduction. - Annu Rev Microbiol 53: 71-102. 10.1146/annurev.micro.53.1.71

Foto: Shutterstock