Insektenes sosiale nettverk; lik og del!

av Rannveig M. Jacobsen

Hvem får flest likes? Soppmarihøna har kanskje flest kontakter, men glansbillene har også knyttet noen sterke bånd, særlig til knuskkjuke. Her er det snakk om nettverk på tvers av riker, nettverk mellom sopp og insekter.

Hva i huleste er det jeg prater om nå? Jo, det har seg slik at jeg lurer veldig på om de tusenvis av insektene som lever i døde trær kanskje bidrar til å spre vednedbrytende sopp. (Her er det altså snakk om de veldig viktige nedbryterne som resirkulerer næringen i døde trær – ikke den ene barkbillearten (stor granbarkbille) som ved utbrudd kan drepe friske trær.) Men det er ikke så lett å se om insekter har med seg soppsporer, som ofte har en diameter på rundt 0.005 mm, og man kan iallfall ikke se hva slags art sporene tilhører.

Derfor har jeg lokket til meg vedlevende biller ved å bruke ferske ospestokker som åte. Jeg fanget og drepte de stakkars billene, moste dem og ekstraherte sopp-DNA, for så å identifisere soppen med DNA-analyse. Det viste seg at mange biller hadde med seg sopp, men noen biller er mer populære enn andre, noen har større nettverk av sopp som haiker med dem. Soppmarihøna er en av disse populære billene, søt som den er.

(Foto av soppmarihøne: Magne Flåten, Wikimedia Commons, med lisens: CC BY-SA 3.0)

Men soppmarihøna og de andre billene ikke tar med hvem som helst på haiketur. Interaksjonene med sopp var ikke tilfeldige. Sopp og biller dannet klikker, grupper der medlemmene interagerte mye med hverandre og lite med andre. Det var flest tette bånd mellom vedlevende biller og vedlevende sopp (i motsetning til for eksempel plantepatogene sopp). Riktignok er det ofte enda tettere bånd, eller det vil si høyere grad av artsspesifikk spesialisering, mellom pollinerende insekter og blomsterplanter. Men graden av spesialisering mellom vedlevende sopp og biller var ganske lik graden av spesialisering mellom frøspredende fugler og fruktbærende planter. Og det kan faktisk passe ganske godt sammen med insektenes mulige rolle som spredere av soppsporer.

For spredning av sporer er mye likere spredning av frø enn spredning av pollen. Pollen skal helst spres mellom blomster av samme art, så blomsterplanter kan satse på å være veldig tiltrekkende for insekter eller utvikle en utforming som krever at insektene spesialiserer seg på en type blomst ved tilpasning eller læring. Frø og sporer skal derimot spres til nye, ledige levesteder for en ny plante eller en ny sopp. De skal som regel ikke spres til andre planter med frø eller til andre sopp med sporer, for der vil det jo ikke være ledig plass. Derfor kan ikke planten eller soppen være så tiltrekkende for frø- eller sporespredende dyr at de kun går fra plante til plante eller sopp til sopp. Dermed blir ikke frøspredere og sporespredere så spesialisert. De skal nemlig helst bare komme innom for en spisepause med frø eller sporer, men så dra videre til et sted hvor frøene eller sporene kan vokse opp.

Og der hadde mine biller gjort en god jobb, de var jo fanget ved ankomst på ferske ospestokker der mange av soppene de bar med seg kunne ha levd lykkelig alle sine dager – om ikke jeg hadde most billetransporten deres. Men siden jeg ikke har tilgang til billenes sosiale nettverk og deres lukkede gruppe med sopp, så måtte jeg trenge meg på som en friend-request som aldri gir seg.

Resultatet ble en artikkel om finurlighetene i insekt-sopp nettverk, for den som er interessert;  http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/285/1876/20172833  

Revealing hidden insect–fungus interactions; moderately specialized, modular and anti-nested detritivore networks. Rannveig M. Jacobsen, Anne Sverdrup-Thygeson, Håvard Kauserud, Tone Birkemoe. Proc. R. Soc. B 2018 285 20172833; DOI: 10.1098/rspb.2017.2833.

Bilder: Shutterstock

Powered by Labrador CMS