Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson (Foto forsiden: Colourbox)

Tykke giganttrær med grov bark strekker seg mot himmelen. Høyt der oppe en grønn dusk av en krone. Bakken er dekket av frodige grønne bregner, og en fuktig dis flyter sakte mellom de enorme stammene. Du bare venter på at en tyrannosaur eller noe annet digert fra fortiden skal komme brakende gjennom underskogen.

I stedet ser du noe annet: Et fargerikt klatretau dingler ned fra en av trekronene, og høyt der oppe kan du ane en liten, fargerik klatt. Ei jente med hjelm og klatreutstyr jubler der oppe, nesten 100 meter over bakken. Litt etter kommer en grein med bar og bark seilende ned. Biologen har nettopp sikret seg en bit levende materiale fra et av klodens eldgamle giganter: et redwood-tre.

Du kunne vært i Jurassic Park, og faktisk er mange av scenene i filmene tatt opp nettopp her, i redwoodskogene i Nord-California. Men denne dagen er det ikke underholdning som er tema, selv om DNA er i fokus. Biologen samler levende vev til et amerikansk prosjekt, der en gruppe frivillige forsøker å sikre arvestoffet fra gamle og gigantiske trær, for å klone det opp.

Tanken er at disse eldste og største individene må ha et arvestoff som koder for spesielle egenskaper, som har gjort dem i stand til å leve gjennom hundrevis, endog tusenvis, av år med skogbranner, vulkanutbrudd i regionen, variasjon i vær og klima. Prosjektet kaller seg «Archangel Ancient Tree Archive», og mener at ved å samle inn og klone opp disse unike individene, kan man redde dem for framtiden. Klonene skal plantes i levende arkiv over hele kloden.

Flere treslag er involvert i prosjektet. «Erkeenglene» har også vært i Europa, og samlet levende materiale fra de eldste eiketrærne i Irland. Dette er shippet til USA, podet på rotstokker, og returnert til Irland, der de håpefulle arvingene er plantet ut.

Så er dette en godt fundert forvaltningsstrategi, eller en naiv filmfantasi?

Det er ingen tvil om at trær, og ikke minst gamle trær, er utrolig viktige – og fascinerede. Men et gammelt tre er jo en del av noe mye større der det står:

Vi vet at en skog består av svært mange flere insekter og virvelløse dyr, enn treslag. Selv om de ikke framstår som like kule og imponerende som en 700 år gammel eik, eller et 100 meter høyt redwood-tre, utgjør de smålåtne småkrypene en vesentlig del av det økosystemet som skogen utgjør. De er avgjørende for jorddannelse og for å resirkulere dødt materiale. De er mat for fugl, som må til for å spre frøene til noen trær, og de er viktige for å holde skadegjørere i sjakk.

Vi vet også at samlivet mellom trær og sopp er uhyre viktig. Ny forskning indikerer at eldgamle enkelttrær og deres omfattende nettverk av sammenvevde røtter og sopphyfer, kan være avgjørende for overlevelsen til yngre trær i skogen rundt, blant annet fordi «gamlingene» overfører næring til «jyplingene».

Jeg er ikke genetiker, og kanskje ikke den rette til å vurdere om «Erkeengel-prosjektet» i USA er en god og riktig strategi for å redde klodens skoger. Det er flott med fokus på trær og på genetisk mangfold. La meg bare si at om jeg var rik, ville jeg heller investert sparepengene mine i å sikre hele skogøkosystemer, der det faktisk finnes intakte rester av slike i dag. Snarere enn i et prosjekt som sprer oppklonede trær på nye steder. Uansett hvor gammelt og staselig opphavet deres var.