Kan vi klare oss uten honningbiene?

(Illustrasjon av vinkende bie på forsiden: Colourbox)

Honningbier kan øke avkastningen på 96 prosent av alle avlinger som er avhengig av pollineringstjenester. Det er ikke dårlig. Men hvor viktige er de egentlig? Hvordan går det om de ikke lenger er tilstede?

Disse spørsmålene har flere forskere relativt nylig grepet tak i. Honningbiene har det nemlig ikke så bra, i hvert fall ikke i USA og deler av Europa, der de dør av det som på engelsk kalles «Colony Collaps Disorder» og som vi kan oversette med kolonikollaps. En massedød som sannsynligvis har mange årsaker. Stress, insektmidler og parasitter er blant sannsynlige forklaringer.

Situasjonen i Norge

La oss starte i Norge. Her har vi ennå ikke opplevd kolonikollaps av honningbier. Vi har et mindre intensivt landbruk enn i mange andre land. Vi har åkre av relativt beskjeden størrelse, og det er ikke alt for langt til nærmeste skog, kantsone eller blomstereng.

I hvert fall om vi sammenligner med USA og land sørover i Europa. Og vi har ville hjelpere som bestøver våre avlinger helt gratis. Det er fluer, sommerfugler, ville bier og ikke minst humlene. Jada, honningbier kan øke produksjon og kvalitet av frukt og raps og humler settes ut i drivhus med tomat. Men i stor grad bruker vi gratistjenester. Enn så lenge.

Hvordan er det ute i verden?

Vi tar turen til California, til stedet der 80% av verdens mandelproduksjon foregår. I mange av plantasjene er det ikke mye å leve av for ville hjelpere. Mandeltrærne blomstrer bare seks uker i året. Ikke mye til åpningstider og utvalg i den butikken. Her er løsningen honningbier. De kjøres inn i enorme mengder i blomstringsperioden. Ingen honningbier ingen mandler.

Men ikke alle mandeltreplantasjer er like. Noen ligger nærmere skog og blomsterenger enn andre, så ville bier kan suse inn fra kantene. På disse stedene går det riktig så bra. De ville biene er nemlig mer effektive enn honningbiene. Og honningbier og ville bier sammen er krutt: det gir enda flere mandler enn det ville bier og honningbier får til hver for seg.

 

Vi holder oss i USA og tar turen til eplehagene i Wisconsin. Her bestemmes fruktproduksjonen av ville bier, mens utsatte honningbier ikke bidrar nevneverdig. De ville biene oppsøker alle blomstene, men honningbiene besøker bare de mest blomsterrike trærne. Ikke det vi ønsker av betalte arbeidsfolk.

For et par år siden sammenfattet en rekke forskere studier utført på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Så mange som 20 ulike avlinger var inkludert og omfattet blant annet vannmelon, kaffe, blåbær, tomat, bomull og mandler.

Det de ganske overraskende fant, var at besøk av ville insekter økte produksjonen i alle avlingene, mens honningbier, der den ble satt ut, kun økte produksjonen i 14 prosent av avlingene. De ville insektene var rett og slett mer effektive enn honningbiene; et gitt antall besøk av ville insekter ga større uttelling for en plante enn samme antall besøk av honningbier.

Hurra for de ville pollinatorene!

Vi begynner å ane betydningen av, og mulighetene for gratistjenester her. Vi må jo få mange flere ville pollinatorer! Det er lettere sagt enn gjort. For honningbier kan flyttes rundt med bikuber, men ville insekter krever mye mer. De må har åpen butikk med variert utvalg hele sesongen- ikke bare avlingens blomster en kort tid på året. Og de må beskyttes mot giftige kjemikalier.

I tillegg trenger humler og ville bier steder for å bygge reir. Så der de ville insektenes ikke lenger finnes, må det langtidsplanlegging til for å få dem tilbake. Et mer varierte jordbrukslandskap med økt innslag av natur og forsiktig sprøyting i åkrene er noen stikkord.

For en kort tid tilbake kom boka «Bienes historie» av Maja Lunde ut på Aschehoug forlag. En god og underholdende bok som blandt annet tar for seg betydningen av nettopp honningbiene for menneskene. Her kan du lese om håndpollinering av frukttrær i Kina anno 2098. Science fiction sa du? Nei, håndpollinering foregår allerede i dagens Kina som et alternativ til honningbier.

For de fleste land er imidlertid ikke dette løsningen. Arbeidskraften er for dyr. Honningbiene har fortsatt en jobb og gjøre og vi trenger flere av de ville hjelperne. Da blir det effektiv pollinering og mye mat til oss.

 

Kilder:

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0169534710000364

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/280/1754/20122767

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1365-2664.12377/abstract

http://www.sciencemag.org/content/339/6127/1608.abstract

Powered by Labrador CMS