​​​​​Av Tone Birkemoe 

I løpet av de neste ukene skal jeg spise rakfisk, lutefisk og pinnekjøtt. Hyggelig treff med venner og mange gode smaker. Jeg gleder meg. Men lutefisken har en ekstra historie på lager som gjør den til min favoritt: den er også festmat for noen av mine insektvenner. Nærmere bestemt de rødkinnede spyfluene.

I tilfelle du ikke visste det - lutefisk er et skikkelig norsk naturprodukt. Produsert fra gyteklar torsk som svømmer inn mot kysten i kalde vintermåneder, hengt på hjeller etter gammel tradisjon og tørket ute i flere måneder. Sent på våren tas fisken ned og sorteres i store lagerbygninger. Etter nøye vurdering, blir en liten andel høykvalitetsfisk plukket ut for luting - og denne dukker så opp på våre tallerkener en gang før jul - skjelvende, hvit og vakker.

Lutefisk lages av torsk tørket i friluft. Foto: Anders Aak.

Men det finnes en annen og parallell historie. Historien om fluenes vårfest. I disse tider sover millioner rødkinnede spyfluer vintersøvnen sin rundt hjellene i Lofoten. De er etterkommere etter fjorårets fest, og har tilbrakt deler av sommeren som pupper i jorda før de krabbet fram som voksne fluer i juli. Nå venter de på sin fest, på at skreien skal trekke inn mot kysten og at bordet skal dekkes. For gjennom vår 1000-årige tradisjon med tørrfiskproduksjon har vi mennesker skapt denne fluetradisjonen. Et årvis etegilde for våre insektvenner.

Vorspiel-fluene dukker opp ved første solstreif i de kaldeste vintermånedene. Noen er alltid redd for å gå glipp av moroa. Hovedfesten er imidlertid i mars - da er det spising, flørting og barneproduksjon i skjønn forening. Den nye generasjonen med fluebarn fråtser i torskesushi til de har nådd ungdomsalder. Da forlater de fisken, la seg falle ned på bakken og kryper i skjul før forpupping. En heldig flue fikser alt dette før tørrfisken tas inn på lager. De litt mindre heldige tar turen innom lageret og må kjempe mot grundig spyling og drukningsdød.

Rødkinnede spyfluer på den tradisjonsrike vårfesten. Foto: Anders Aak.

Lutefisken vi får på bordet kunne ha fortalt en lang historie. Om oppvekst i havet, gyting ved kysten, og nordnorske fiskebåter. Om vind og blest på hjellene og stadige flueangrep. Men denne fisken ble ikke spist av fluer, den ble menneskemat i stedet. Restene etter fluenes etegilde blir aldri skjelvende, hvit og vakker. God lutefiskmiddag!

Kilder:

Phenology and life history of the blowfly Calliphora vicina in stockfish production areas

Efficient Mass Trapping: Catching the Pest, Calliphora vicina, (Diptera, Calliphoridae), of Norwegian Stockfish