Monarkens fall

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Skrevet av Tone Birkemoe

En student fortalte meg nylig om barndommens somre i Canada. Om mengder av oransje og svarte monarksommerfugler som flakset rundt. Men så en dag ble de borte. Dette er en historie fra virkeligheten, om vakre insekter, hogst av trær, parasitter og ikke minst menneskers desperate ønske om å redde en sommerfugl.

Monarksommerfuglen er en globetrotter, en bereist art som utnytter områder over et helt kontinent. Vintersøvnen tar den i Mexikanske fjell, og sommeren tilbringes i Canada og nordlige deler av USA. Transporten mellom stedene fikser de selv. Med en rast her og der.

Ganske snedig egentlig. Men også ganske sårbart. For når skoger i Mexico hogges går antallet monarker Nord-Amerika ned. Og det var det som var starten på monarkens fall.

Redningsaksjonen

Monarken er ikke hvilket som helst insekt. Dens navn som «enehersker» sier sitt. Da de høyt elskede sommerturistene uteble fra Canada og Nord-Amerika det ble furore. Programmer for å redde monarksommerfuglen ble iverksatt.

«Plant silkeurt i hagen din!» var første budskap. Monarksommerfugl-larvene lever nemlig av planter i slekten silkeurt. Og planting ble det over store deler av USA. Folk reiste til hagesentrene og kjøpte silkeurt. En av de mest vanligste var en tropisk variant og da ble det naturligvis den som ble plantet. Og monarksommerfuglen elsket den. Men monarksommerfuglene i Nord Amerika økte ikke.

Hvorfor ble det ikke flere monarksommerfugler?

Tropisk silkeurt dør ikke på høsten. Er det varmt om vinteren, fortsetter den bare å leve og sette frø. Slik er det ikke med de andre silkeurtartene. De stenger butikken når høsten kommer og hviler til neste vår før de igjen spirer og blomstrer. Her så monarksommerfuglene en ny mulighet. Hvorfor dra helt nord til Canada om det er nok mat lenger sør? Og mange grupper av sommerfugler sluttet med de lange reisene og levde gode dager på tropisk silkeurt sør i USA hele året igjennom.

Angrepet av parasitt

Dette standfugllivet har sine fordeler; rolige dager med mat i overflod. Men en annen fare lurte. En parasitt. Som ødelegger flygeevnen og reduserer levetiden til monarken. Hager med tropisk silkeurt er en oase for parasittene. Her kan den spres mellom monarker i rekordfart og over 70% av individene kan bli infisert. Det er allerede observert. Tilstanden for trekksommerfuglene er en helt annen. Det er jo ikke så rart når infiserte dyr ofte ikke kan fly, og de som er svekket av parasitten dør på turen nordover. Så var det altså noen ekstra fordeler med den flygingen som vi ikke hadde tenkt på tidligere.

Monarksommerfuglene trekker altså ikke bare nordover for å finne god mat, men kanskje også for å unngå sykdom. Vi vet at dyr som bor tett sammen ofte blir plaget av parasitter. Oppdrettslaks og lakselus er ett nært eksempel. Og her er det flere paralleller; akkurat som lakselusa kan angripe villaks som svømmer forbi merdene kan monarkparasitten overføres til migrerende monarker som besøker standsommerfugler på sin på vei mot nord. Dette er ikke godt nytt. Men med store støttegrupper i ryggen tror jeg allikevel at denne eneherskeren har en sjanse. Lenge leve monarken!

Viktigste kilder:

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ele.12407/full 2

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/282/1801/20141734