Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson Twitter: @annesver

Seljetrær lever et anonymt liv der ute i skog og kulturlandskap. Men om våren har selja sine ‘five minutes of fame’. Da kommer nemlig humledronningen tumlende ut av sitt underjordiske soverom, der hun har ligget som Tornerose siden høsten i fjor. Hun gnir søvnen ut av øya, myser mot vårsola og kjenner magen rumle.

Kanskje ser hun seg irritert rundt etter døtre og tjenere: – Frokost, folkens, og det brennkvikt! Men hun har jo slett ingen undersåtter til å fikse et lekkert frokostbord til seg. De tok kvelden med høstkulda, sammen med fjorårets dronning, og nå er det opp til henne å starte et nytt samfunn.

Hvis hun lykkes, vil både hun og vi få mat på bordet, etter hvert. For humler, villbier og andre insekter er, som vi vet, vesentlige for pollinering av våre avlinger. Men først må altså hennes høyhet finne noe å spise. Og der kommer seljetreet inn – som en naturens startmotor.

Selja somler nemlig ikke når snøen bråner i liene. Mens andre ting med klorofyll så vidt har begynt å tenke på hva de skal ha på seg i år, står selja der ferdig påkledd. Litt lettkledd, kanskje, for bladene lar vente på seg. Her er det bare blomster som gjelder, i de første stevnemøtene med våren.

Men om selja er lettkledd, er den samtidig pertentlig særbu som en gammeldags kostskole: Hannblomster og hunnblomster må pent finne seg i å bo på hver sine trær. Hannblomstene er de myke, grå, velkjente gåsungene, som etter hvert lyser knallgule av alle pollenbærerne. Hunnblomstene er mer diskrete, men samtidig har de mer nektar enn sine hannlige motparter.

Og dette er humledronningens store lykke: En fantastisk frokost servert i seljetrærne, bestående av proteinrikt pollen med en strykende saus av sukkernektar. Slikt gir energi, og det kan jammen trenges, når man egenhendig skal dra i gang et helt nytt lite samfunn av pollinatorer.

Dessuten: Selv om selja er unik som vårens viktigste frokost for overvintrende humler og bier, er det langt i fra bare disse som trenger selja. Omtrent 180 sommerfuglarter lever larvelivet på selje og andre, nært beslekta vierarter. Mer enn 75 biller bor på blader og blomster mens selja lever, og når treet takker for seg står mer enn 200 nedbryterbiller klare til å resirkulere næringen i treet tilbake til jorda. For ikke å nevne at selje har vært viktig som vinterfôr til husdyr, eller at barken har vært velkjent som febernedsettende i tusenvis av år og er utgangspunktet for virkestoffet salicylsyre i dagens Dispril.

Selv er jeg avhengig av en god kopp varm melk med sukker og en slant kaffe for å sparke kroppen i gang hver morgen, etter noen timers dyp søvn. Jeg tør ikke tenke på hvordan det må være å våkne etter å ha sovet i seks måneder…

La oss derfor verne om selja, så den kan nyte sin korte berømmelse i skogbryn eller åkerkant, mens den serverer vårens aller viktigste frokost.

Foto: Shutterstock