Sommerfugler på flukt i 100 km/t!

Det er høst og trekkfuglene samler seg i store flokker. De stikker av fra vinter og snø, og suser sydover mot varmere land. Og de er ikke alene, mange nordmenn pendler også mellom sommer i Norge og milde vintre i Sør-Europa. Det har sine fordeler.

Fra Nord-Europa til Middelhavet på tre netter!

I ly av mørket skjer det også en annen, stor forflytning. Fra Nord-Afrika eller Midtøsten til Norge på våren og tilbake på høsten. Det hele foregår i stor høyder – mellom 200-1000 meter over bakken og i hastigheter på 30-100 km i timen. Strekningen Nord-Europa - Middelhavet kan tilbakelegges på under tre netter. Vi snakker om gammafly, en brun-grå sommerfugl med navn som gir assosiasjoner til et jagerfly fra andre verdenskrig.

Gammafly. (Foto: Colourbox)
Gammafly. (Foto: Colourbox)

 

Gammaflyet nyter de milde vintrene i Nord-Afrika eller Midtøsten. Barna, det vil si noen grønne larver, spiser gress, kløver, kålvekster, gulrot, poteter, mais og mye annet. De er ikke kresne. Så, på våren tar millioner av sommerfugler til vingene og drar mot nord. De utnytter raske vinder og seiler, driver og flyr mot den herlige nord-europeiske sommeren. Bare til Storbritannia kommer det mellom 10 og 250 millioner sommerfugler på en sommer. Så blir det flere grønne larver og en ny generasjon av voksne som flyr sørover når høsten kommer.

Om de nye voksne sommerfuglene klekker tidlig på sommeren, kan det imidlertid bli forvirring. Var det nå de skulle fly sydover, eller var det nordover som gjaldt? Sommerfuglene justerer flygeretningen i forhold til hvor lange dagene er. Og korte dager bør det være for at gammaflyet setter kursen sydover. De som bommer på retningen kan ende opp på Grønland eller Svalbard – og det er en sikker død.

Færre trekksommerfugler enn trekkfugler

I Nord-Europa er omkring 44% av alle sangfugler regnet som trekkfugl. Av gammaflyets nærmeste slektninger, det vil si omkring 500 nattfly-arter, er det bare 3% som gjør det samme. Så er det egentlig en god ide å være trekksommerfugl? Omtrent 80% av gammafly-immigrantene når frem etter trekket, og de får flere barn enn de stedfaste nattflyene. Antallet sommerfugler blir faktisk firedoblet som følge av migrasjonen. Så det lønner seg, selv om det høres slitsomt ut. Og kanskje bidrar vi mennesker litt ekstra til suksessen. Larvene forsyner seg nemlig godt av planter som vi dyrker.

Viste øyenstikkere vei for falker?

Av alle spektakulære langdistanseflygninger blant insektene er det imildertid øyenstikkerne som tar kaka. De kaster seg ut over havet i årlige vandringer fra India til Øst-Afrika. På veien tar de fortjente «ferier» på Maldivene (oktober) og Seychellene (november). Sannsynligvis flyr de lenger nord på tilbaketuren i mai. Men flygningen er ikke uten farer. Amurfalken flyr nemlig samme ruta, og kan forsyne seg av store, feite øyenstikkere når den trekker.

Kanskje er det faktisk insektene som fant på denne flygeruta og amurfalken som har fulgt i deres «vingespor»? Flygende matpakker er i hvert fall genialt for falkene, så om insektene startet flygningen var nok ikke fuglene sene med å følge etter.

 

Kilder:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3443120/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25611117

http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_756

http://data.artsdatabanken.no/Pages/144335

Ted talk om øyenstikkerne som flyr over det Indiske hav