Langtransport til sjøs og i lufta har ikke mange klimavennlige alternativer. Biodrivstoff er det eneste reelle alternativet på kort sikt. Jeg tror fremtidens store fyllestasjoner for biodrivstoff vil være på flyplasser og i havner. Kanskje kan flyene få drivstoff fra norsk skog, eller rettere sagt avfall fra skogdriften. Dette kan gjøres bærekraftig. Også i et større perspektiv, når man tar alle sideeffekter i betraktning.

Jeg leste en artikkel som er skrevet av forskere hos oss på NTNU (som kom i Nature Sustainability denne uken – Geminartikkel med lenke til originalartikkel her), om nettopp bruk av skogrester til biodrivstoff – der de har vurdert dette opp mot bærekraftmålene. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at produksjon av brensel for flytransport fra skogsrester ville være bra for klimaet spesielt på lang sikt, men vil legge press på andre bærekraftsmål, for eksempel null sult, rent vann og sanitære forhold og ansvarlig forbruk og produksjon.

Denne artikkelen er den første som belyser de Norske bioenergiressursene som aktuelle for drivstoff for fly og som adresserer et helhetlig perspektiv relatert til FN’s bærekraftsmål. Artikkelen ser også på hvordan ulike produksjonsmetoder for biodrivstoff påvirker bærekraftsmålene. De diskuterer både teknologiutvikling og forbedringer i forsyningskjeden for ulike metoder for drivstoffproduksjon.

Den gode nyheten, er at det å vite dette, gjør det nå mulig for både beslutningstakere og ingeniører å gjøre forbedringer både teknologisk og i forsyningskjedene for å redusere negative bivirkninger. Denne kunnskapen er spesielt viktig når industrien skal øke sine investeringer for å produsere biodrivstoff.

I et livsløpsperspektiv for et prosessløp må man vurdere hele prosessen fra produksjon av materialer som skal inn i prosessen via omforming til dekommisjonering. Da blir ofte resultatene litt annerledes enn ventet fordi man tar hensyn til alle bieffekter og «ringer i vannet» for produksjonen.

Det er dette disse studiene omfatter, nemlig å se en eller flere prosesser som involverer ulike teknologier og sammenligne disse men samtidig se disse opp mot FN’s bærekraftsmål som vil si; vil anvendelse av disse prosessene og teknologiene påvirke utslipp og utfordringer relativt til andre av FN’s bærekraftsmål (Sustainable Development Goal (SDG)).

Dette må derfor settes i perspektiv, en helhetlig tenkning med andre ord. Man reduserer bærekraft på et område, men kan potensielt øke det på et annet område. Med andre ord så påvirker aktiviteter på et område, andre områder.

Når man går fra fossile energikilder til fornybare energikilder vil miljøbelastningene totalt sett forskyves fra f.eks. utslipp som CO2 til utslipp knyttet til knappe av ressurser og sjeldne jordmetaller med tilhørende utfordringer på miljøsiden. Dette gjelder eksempelvis produksjon av batterier til El-biler. Å knytte alle disse utfordringene sammen og se dem opp mot bærekraftsmålene til FN er krevende, men nødvendig. Vi vet at utnyttelse av bioenergi er helt avgjørende for å nå målene for klima stabilisering i Paris-avtalen.

Den nye forskningen som belyser nettopp dette er av svært stor betydning For å gi oss grunnlag til å ta kloke beslutninger, og gjøre miljøvennlige og klimavennlige prioriteringer og investeringer.

Jeg har skrevet to tidligere blogger om biodrivstoff; 23.10.17 som fokuserte på skogen som ressurs og 19.2.18 med fokus på biodrivstoff for fly og skip (lengre distanser).

De teknologiske utfordringene som gjenstår handler i stor grad om hvordan man kan gjøre biomasse tilgjengelig for andre prosesser enn forbrenning av ved og flis/pellets for å produsere varme. Dette er et område jeg, og mange andre på NTNU/SINTEF, har jobbet med i mange år.

Gjennom ulike såkalte termokjemiske prosesser kan man prosessere fast biomasse (blant annet skogavfall) til både gasser (syntesegasser bestående av brennbare komponenter som hydrogen og karbon-monoksid) og flytende brensler som f.eks. Fischer Tropsch til dieselbaserte brensler for dieselmotorer. Også andre prosesser som produserer alkoholbaserte brensler (f.eks. fermentering til etanol) til bruk i bensinmotorer er aktuelle. Jeg har i hovedsak beskjeftiget meg med utvikling av teknologi for omdanning av biomasse til gassbaserte brensler i denne sammenheng og optimalisert teknologi og prosesser for å redusere både kostnader og miljøbelastninger. Når vi nå har fått en bærekraftsanalyse av disse prosessene er jeg enda mer sikker.

Jeg står ved de konklusjoner jeg har trukket før i bloggene:

-Er skogen en ressurs vi bør utnytte bedre i klimasammenheng? – Ja!

-Kan ulike kjemiske prosesser bidra til å løse utfordringer knyttet til anvendelse av bioressurser innen flytransport? - Ja

Bioressurser om de er fra skogen, jordbruk eller havet har et enormt ressurs-potensial. Nå vet vi at skogen kommer ut i pluss som miljø- og klimavennlig flydrivstoff.