Jeg har vært opptatt av innovasjon og at resultater fra forskning skal komme til anvendelse både i eksisterende industri og oppstart av nye bedrifter, og har derfor tatt noen initiativ selv, og blitt med på andre, for å skape og ta i bruk nye resultater. Disse initiativene har stort sett vært relatert til energi, miljø og reduksjon av utslipp av forurensende komponenter som partikler, NOx og CO2

Manglende insentiver er det største hinderet for miljøteknologi

Erfaringene fra de ulike initiativene har vært blandet - helt fra suksesser til «complete failures». De største hindringene for å si det kort har vært mangel på tilstrekkelig med insentiver, fordi introduksjon av ny miljøteknologi er helt avhengig av det for å ha et marked. Best Available Technology (BAT) er et vanskelig begrep, hva er tilgjengelig? Når? Hvilke utslipp ønsker man å redusere og hvordan får man det til? Norske tiltak vs EU-regimer på ulike felter. Dette er så omfattende at det kunne vært skrevet flere doktoravhandlinger på (NB, ment i overført betydning - en ikke uvanlig måte for professorer å beskrive kompleksitet på).

Personlige og praktiske erfaringer kan ofte være vel så viktige som ren teoretisk kunnskap, det er først da man finner ut hva som virker og ikke. Ta f.eks. Gøteborgprotokollen undertegnet 13. november 1979, og EØS-avtalen hvor EUs direktiv 2001/81/EF om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft (NEC-direktivet) er innlemmet (som nå er fornyet i 2016/2284/EU).

Hvorfor ble NOx-fondet en suksess?

Norge var i henhold til Gøteborgprotokollen og EØS-avtalen forpliktet til å redusere de samlede årlige utslippene av NOX til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. Utslippene i 2010 var på 189 000 tonn. Miljømyndighetene så at utslippene økte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet og en statlige NOx-avgift på 15 kroner per kilo NOx ble innført i 2007. Etter forhandlinger med myndighetene signerte 14 næringsorganisasjoner sammen med Klima- og Miljøverndepartementet en Miljøavtale om NOx som trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet var å redusere NOx-utslippene og få oppfylt Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen, og et av grepene var å si at tilslutning til NOx-fondet ga fritak fra statlig NOx-avgift mot å betale en lavere avgift til fondet. Alle inntektene skulle gå direkte tilbake til næringen til utslippsreduserende tiltak.

Både pisk og gulrot er nødvendig

Ny miljøteknologi må selvsagt virke, men markedet må også etterspørre produktet og det er her både restriksjoner og insentiver kommer inn. Uten begge disse tiltakene, er det vanskelig å få miljøteknologi ut i markedet for å redusere uønskede utslipp og forbedre miljøet. Dette gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen land er dyktige til å sette strenge miljøkrav og koble disse til de rette insentivene for å få utviklet ny teknologi som igjen, om man lykkes, etter hvert kan få et stort globalt marked fordi andre land ser at det er allerede utviklet teknologiske løsninger (BAT) i land som er hurtig ute. Her har etablering av NOx-fondet vært forbilledlig og vært en suksess, avtalen 2011-2017 ble oppfylt og utslippene i 2017 var på 149 000 tonn. En ny periode 2018-2025 er signert med enda høyere ambisjoner. Dette har gitt mulighet til å implementere ny miljøteknologi med økonomisk støtte fra NOx-fondet. En vinn-vinn situasjon, man får redusert miljøutslippene og skaper nye arbeidsplasser innen miljøteknologi. Så er det opp til myndighetene å lære av suksessoppskriften.

Personlige erfaringer med innovasjon av miljøteknologi

Jeg har vært med på å høste noen erfaringer med miljøteknologi innen partikkelrensing i både store anlegg (biobrenselanlegg med sandfilter) og mindre anlegg (for eksempel installasjon av etterbrennerteknologi i vedovner).

Nye vedovner fikk utslippskrav i 1998 og måtte innfri disse. Men det var fortsatt over 1 million eldre ovner i norske hus og hytter, og mange av disse hadde høye utslipp. Så jeg fant opp en etterbrenner for gamle ovner. Den funket bra, ga bedre virkningsgrad og redusert utslipp av partikler for eldre ovner. Denne teknologien er overtatt av et annet selskap i dag. En vellykket innovasjon. (Introduksjonen til markedet var ikke like enkel.)

For sandfilterteknologien fikk vi problemer med sandsirkulasjonen da det ble testet på et industrielt anlegg, selv om selve rensingen fungerte. Problemene lar seg nok løse, men det er ikke noen insentiver i dette markedet, så denne innovasjonen blir liggende.

Så var jeg med på oppstart av Axess i Molde - som etterhvert ble en stor suksess for de som deltok videre. Jeg gikk ut av Axess tidlig og startet Axess Energi og Miljø, som senere ble til Ecoxy (fra 2003) og nå er vi tilbake til NOx kravene og insentivene for å gjøre en 15 års historie kort. Fordi…

Først i Norge med utslippsmålinger – feirer 1000 målinger nå.

Ecoxy var det første selskapet i Norge som ble akkreditert for NOx-målinger og dokumentasjon av utslipp. Målinger og dokumentasjon gjøres både som direkte målinger samt gjennom beregninger og rapporteringer gjennom bruk av PEMS (Parametric Emission Measurement Systems). Det er denne delen i Ecoxy vi feirer måling nr 1000 nå.

Miljøteknologi trenger denne tredelte oppskriften: solid kunnskap og teknologiutvikling i bånn, utprøving og forbedring gjennom industrien, og de rette insentivene for å vri markedet i miljøvennlig retning. Så enkelt, og så vanskelig