Energidepartementet i USA (US-DoE) har laget en «Hydropower Vision Report», og skal følge opp med en plan for energi- og vannkraftforskning. Sam Bockenhauer fra US Department of Energy (US DOE) besøkte nylig HydroCen, vannkraftmiljøet på NTNU, for å få inspirasjon. Noe av det vi snakket om var mulige felles utfordringer, og muligheter for forskersamarbeid.

Visjonsrapporten er basert på ulike tiltak for å realisere økonomiske og sosiale fordeler av økt vannkraftutnyttelse i fremtiden. Den er basert på tre grunnleggende prinsipper for å sikre integriteten til forskning, modellering og analyser:

1. Optimalisere verdier fra eksisterende vannkraftanlegg, opprettholde kritisk nasjonal infrastruktur og forbedre energisikkerheten.
2. Utforske muligheten for troverdige langsiktige planer for ansvarlig vekst av vannkraftkapasitet og energiproduksjon.
3. Sikre at vannkraftens bidrag er i tråd med målene for bærekraftig miljøforvaltning.

En av dammene som er aktuell for videreutvikling er Hooverdammen.

Hooverdammen er en demning i USA som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada sørvest i landet. Den er en 220 m høy buedam i betong.

Akkurat som i Norge ble det konflikter straks det ble snakk om å demme opp en elv, og det tok nesten ti år fra første gang Hooverdammen ble tatt opp i kongressen til den ble påbegynt. Men når arbeidet først kom i gang, gikk det fort. Byggingen begynte i 1931 og den sto ferdig i 1936, to år tidligere enn planlagt.

Siden første halvdel av 1900-tallet har det rent mye vann i elvene, og mange anlegg har behov for oppgradering. I tillegg til vedlikeholdsbehov er kraftbruken endret, og vannkrafta kan spille en rolle i å balansere andre fornybare kilder i nettet.

Et av de sentrale punktene som den amerikanske rapporten peker på er:

• Vannkraftanleggenes rolle som fleksible nettstøttetjenester og et stort fremtidig potensial for ny pumpekraft for å møte fleksibilitetsbehov og støtte økt utbygging og integrasjon av uregulert kraft fra vind og sol.

Gjennom forskning og teknologiutvikling kombinert med nye forretningsmodeller kan vannkraft utvikle et betydelig langsiktig potensial for økt produksjon og optimal utnyttelse av eksisterende og fremtidig infrastruktur fra 101 gigawatt (GW) i dag til nesten 150 GW kombinert strømgenerering og lagringskapasitet innen 2050. Til sammenligning har Norge en installert effekt på ca 33 GW.

Balansekraft, økt fleksibilitet og støtte til økt utbygging og integrasjon av uregulert kraft fra vind og sol er nettopp de samme resultatene som fremkommer i vår forskning i våre forskningssentre CEDREN, CenSES, og HydroCen. Og resultater derfra var et av våre hovedpunkter under vår deltagelse på Arendalsuka i år. Diskusjonene i kronikker og andre avisinnlegg i etterkant viser at de samme temaene som var konfliktgrunnlag for nesten 100 år siden, er omtrent de samme nå. Hvem skal nyte godt av verdiene som skapes av naturressurser? Hvem skal betale for utvikling? Miljøpåvirkning. Rammebetingelser. Modellering av energisystemene i fremtiden.

Dette er ting våre forskere har sett på, og jobber videre med. Vår vannkraftkompetanse kan være et godt bidrag både i Europa og ellers i verden. Økt fokus på Norsk Vannkrafts mulige rolle i et Europeisk perspektiv har jeg blogget om før. Amerikanerne ser altså nå på de samme problemstillingene rundt uregulert kraft som vi har diskutert i forhold til Europa. Ta gjerne en kikk på de rapportene vi la frem i Arendal.

Vi på NTNU skal selvsagt stille opp og hjelpe våre venner på andre siden av dammen, så lenge vi får til en «fair deal» rundt samarbeidet.