Slik vil vi at EU bruker forskningsmidlene sine

Da er strategisamlingen i Brussel over for denne gang. Det er ikke alltid jeg synes strategisamlinger ender opp med at jeg blir veldig inspirert i ettertid, men energien i dette arrangementet ga meg veldig mye og vi har noen konkrete råd til hvordan EU skal bruke noen av sine 1000 milliarder kroner lengre ned i bloggen.

Publisert

Her fikk vi samlet nærmere 160 representanter fra næring, myndigheter, forskning og EU-kommisjonen. Hovedmålsettingen var å få til gode diskusjoner og innspill til ny strategi i det kommende Europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa og hvordan Norge kan spille en enda større rolle i europeisk forskning og innovasjon.

Europa er jo et svært viktig marked for Norge og norsk næringsliv og derfor var det viktig å få med sentrale aktører innen både næringsliv og offentlig forvaltning.

Mange synes det kan være vanskelig å få inngrep med EU-forskningen og det er derfor viktig å både dele erfaringer og suksesshistorier. NTNU og SINTEF har kontorer i Brussel, det har også UiB og NORCE, og disse er samlokalisert og kan være en inngangsport til å etablere kontakter, avholde workshops og møter for nettopp å komme mer under huden på EU-forskningen.

Første dag var viet deling av suksesshistorier samt EUs ambisjoner innen bærekraft og digitalisering med innlegg fra representanter fra kommisjonen. Ambisjonene er høye, en økning fra 40% til 50% reduksjon i klimagassutslipp i 2030 (relativt til 1990) samt at Europa skal bli det første karbon-nøytrale kontinentet i 2050 («Green Deal for Europe»), mange land følger opp med høye ambisjoner som Finland som har ambisjoner om å være karbon-nøytrale allerede i 2035.

Hva med Norske ambisjoner, når skal de økes?

Fullt program: https://www.ntnu.edu/ntnu-sintef-brusselsevent/full-programme

Diskusjonene fortsatte i tematiske grupper; digitalisering, energi/dekarbonisering, helse, mobilitet og hav. Hvordan kan vi som norske aktører best bidra med innspill på alle disse områdene.

På energi/dekarbonisering hadde vi to innledningsforedrag av Haitze Siemers og Hélène Chraye etterfulgt av to paneler:

(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)
(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)

Med et meget kompetent næringslivspanel med Astrid Skarheim Onsum fra Aker Solutions, Eivind Heløe fra Energi Norge, Ivar Arne Børset fra Statkraft og Gunnar G. Løvås, Statnett. Gode innspill på markedsdesign, nettproblematikk og offshore wind ble diskutert med EU-kommisjonen.

Neste panel handlet om karbonfangst og lagring og hydrogen som er svært viktige utfordringer sett fra Norsk side, men også EU-kommisjonen har på nytt fattet mer interesse spesielt for karbonfangst og lagring fra industrielle prosesser hvor alternativene for reduksjon av klimagasser er svært begrenset.

(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)
(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)

Vårt panel ledet av Nils A. Røkke fra SINTEF bestod av Hans Jørgen Vinje fra Gassnova SF, Inge Brandsæter fra Equinor og Elisabeth Maråk Støle, NORCE. Hovedsynspunktene ble rapportert i plenum og tatt med til neste dag.

Neste dag handlet om innovasjon og hvordan få tatt i bruk de resultater som kommer fra forskningen, det har i mange år vært en kjent problemstilling at forskningsnivået i Europa er veldig høyt men at USA er bedre på å få tatt resultater i bruk i praksis. Dette er også bakgrunn til at EIC (European Innovation Council) blir opprettet som en parallell til ERC (European Research Council, toppforskning). I vår energi-sesjon ga Hans Van Steen en innledning etterfulgt av Bjørn Haugstad fra OED som poengterte viktigheten av Norsk gass samt karbonfangst og lagring.

(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)
(Foto: Berta Matas Güell, SINTEF Energi)

Vårt panel bestod av Kjetil Lund fra NVE, Ingebjørg Harto fra NHO Brussels og Finn Bjørn Ruyter, Hafslund-ECO som samlet ga gode refleksjoner på innleggene.

NTNU og SINTEF vil samlet gi korte innspill på alle de tematiske områdene over basert på de innspill som kom frem i diskusjonene i panelene. Noen av innspillene som vil bli adressert fra energi/dekarbonisering og som så langt ikke er godt nok ivaretatt i utkastet til strategiplan for Horisont Europa er:

  • Vannkraftens viktighet - miljødesign - minimerer de negative virkningene av fornybare teknologier generelt
  • Markedsdesign - en ny virkelighet i energisektoren
  • Nullutslipp fra både elektroner og molekyler
  • Unngå å investere i verdikjeder som ikke er god klima- og miljøpolitikk - LCA som et verktøy
  • Ta tak i den tverrsektorielle karakteren, gode eksempler er bruk av elektrisitet og ren hydrogen til transport, kraft / varme, industri
  • CO2-lagring som muliggjør avkarbonisering av industri, kraftsektor, klimapositive løsninger og hydrogen i stor målestokk
  • Akseptproblemer - sluttbruker, arealbruk, fotavtrykk
  • Skalere opp virkemidler for å støtte storskala anvendelse av flytende vindkraft