En mandag i oktober holdt jeg et foredrag om Klima og Energi for BEST-studenter (Board of European Students of Technology) fra hele Europa.

Nettopp denne dagen la IPCC frem sine nyeste resultater.

Disse resultatene viste at betydelige sterkere tiltak må bare settes i verk, vi har nå passert 1,0 grader økning siden før-industrielle revolusjon og er på vei mot 1,5 graders i 2040 samt 3,0 grader i 2100.

Dette er langt høyere enn målet i Parisavtalen. De fleste forskere som ser på dette nå, tror ikke det vil være mulig å oppnå Parisavtalen. Det går rett og slett for langsomt fremover.

Studenter er engasjert i klimaspørsmål

Så hvordan kan vi akselerere denne utviklingen for å redusere CO2 utslippene til atmosfæren? Dette var BEST-studentene veldig opptatt av. Det haster for å få på plass et system med akselerert karbonfangst og lagring.

Vi har i Norge ca 50% av all lagringskapasitet i Europa, hvorfor er det så vanskelig å få til systemer hvor dette kan bli tatt i bruk? Nye gode spørsmål fra studentene.

Insentiver for akselerert utvikling av vind og solenergi som har gjort disse teknologiene konkurransedyktige. Det samme er i ferd med å skje med offshore vind, likedan med batterier for lagring og mobil transport. Jeg var helt enig med studentene at implementering av karbonfangst og lagring (CCS) går rett og slett for sakte.

Hvordan skal vi få fart på karbonfangsten?

For å nå Paris-avtalens klimamål må mer enn 2000 CCS-anlegg være i drift innen 2040 og 14 prosent av kumulative utslippsreduksjoner må komme fra CCS. Det er nå 17 store CCS-anlegg som opererer globalt, med fire flere under installasjon i 2018. Installert CO2-fangst representerer 37 millioner tonn per år (Mtpa), dette tilsvarer samme mengde som å fjerne åtte millioner biler fra veien hvert år. Til dato har mer enn 220 millioner tonn antropogen CO2 blitt trygt og permanent injisert i dype reservoarer.

Norge er helt i front internasjonalt når det gjelder forskning og storskala testing av fangstteknologi av CO2 på Teknologisenter Mongstad (TCM) som er verdens største anlegg for testing og forbedring av CO2-fangst samt at vi har mer enn 20 års erfaring fra lagring (Sleipner) samt 10 år fra Melkøya. Av de tre pilotanleggene for fangst av karbon i Norge; Norcem AS (sementanlegg), Yara Norge AS (ammoniakkanlegg) og Klemetsrudanlegget AS (avfall til energi-gjenvinningsanlegg) går nå Norcem og Klemetsrud videre til detaljerte studier av fullskala karbonfangst på sine respektive anlegg. En kombinert rørledning og skipstransport blir undersøkt for CO2-lagring i Utsiraformasjonen sørvest for Trollfeltet. Etablering av godkjent lager kan muliggjøre produksjon av hydrogen fra naturgass med CCS.

BEST hjelper til med det internasjonale perspektivet hos studentene

Så hvem er nå disse BEST-studentene? Jeg møtte en gruppe på 23 studenter fra ulike Europeiske land inkludert en student fra Russland, men også studenter fra Canada og Tunisia.

BEST er en organisasjon som startet i 1989 og som tilbyr ulike tiltak innen kommunikasjons-, samarbeids- og utvekslingsmuligheter for studenter over hele Europa. Totalt er det i dag knapt 100 Lokale BEST Grupper i 34 land som skaper et interessant studentnettverk fikk jeg vite.

BEST arbeider for å hjelpe europeiske studenter innen teknologi til å bli mer internasjonalt orientert, forstå ulike europeiske kulturer og internasjonalt i forbindelse med fremtidig jobbvalg. Gjennom ekskursjoner får studentene kunnskap om næringsliv og ulike bransjer og jobbmuligheter. Denne uken var de i Trondheim med forelesninger og laboratorieundervisning på NTNU inkludert besøk på pilothuset til Forskningssenteret for miljøvennlig energi (Zero Emission Buildings, ZEB) samt at de var på besøk på anlegget til transportbedriften ASKO utenfor Trondheim hvor de har installert solceller på taket til lagerhallene for å produsere hydrogen til 4 lastebiler fra Scania med brenselceller.

De har også et betydelig innslag av kulturelle besøk og aktiviteter, og skaper vennskap på tvers av Nasjonale grenser. På tross av de noe dystre meldingene fra IPCC denne morgenen, la jeg vekt på at det finnes løsninger men at disse må tas frem i et mye større tempo enn hva som er tilfelle i dag.

Studenter og ungdom representerer fremtiden og det er viktig å gi dem fremtidstro og «Sense of Urgency». Dette var virkelig en flott gjeng med studenter som gjør at vi som har levd noen år også får troen på at vi lykkes med «å redde kloden.»