Laboratoriedyrket kjøtt – fremtidens mat eller «Franken-meat»?

 (Foto: Alex Traksel, Adobe Stock)
(Foto: Alex Traksel, Adobe Stock)

Av Sissel Beate Rønning

Winston Churchill spådde allerede i 1931 at man en gang i fremtiden kunne spise mat som er dyrket frem i laboratoriet, «We shall escape the absurdity of growing a whole chicken in order to eat the breast or wing, by growing these parts separately under a suitable medium.” Og for to år siden kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet av Professor Mark Post. Dette var ikke et billig måltid, burgeren kostet over 2 Mill NOK, og det tok 3 mnd. å lage den. Og den som betalte for gildet var Sergey Brin, en av grunnleggerne av Google: Jeg er interessert i dette av hensyn til dyrevelferd, tenk om vi kan produsere 20 000 tonn dyrket kjøtt fra kun en prøve fra ei ku.

Denne uken ble «First International Symposium on Cultured Meat» arrangert i Maastricht, Nederland, og konferansen samlet over 100 forskere, ingeniører, filantroper, bønder, hurtigmatkjeder, vegetarianere og folk fra miljøvernorganisasjoner. Entusiasmen og nysgjerrigheten var stor, og skepsisen likeså. For det er flere utfordringer med dette produktet, både tekniske, økonomiske, sensoriske og kulturelle. Men først, la oss kort oppsummere hva som er dyrket kjøtt og hvordan det blir produsert.

Teknologien er enkel. Først hentes det ut muskelstamceller fra ei ku, disse dyrkes videre i laboratoriet ved at de får tilført flytende næring. Når det blir mange nok muskelceller smelter disse sammen, og vi får dannet muskeltråder. Trådene kobles sammen til en muskel ved hjelp av elektrisk stimulering, og denne bearbeides deretter til en burger. Fordelene ved dyrket kjøtt er mange, og potensialet er stort. Verdens kjøttproduksjon står for en vesentlig del av det samlede CO2-utslippet (18%), og for å dekke kjøttforbruket til en amerikaner slippes det ut like mye drivhusgass som fra en bil som kjører omtrent 300 mil.

Dyrket kjøtt kan potensielt være et radikalt skritt når det gjelder bedre klimaregnskap, helse, dyrevelferd og økologi. Forskere ved Oxford og Universitetet i Amsterdam fant ut at dyrket kjøtt var potensielt mye mer effektivt og miljøvennlig, det kan redusere utslippene av drivhusgasser med hele 90%, og krever bare 2 % av jordbruksareal sammenlignet med hva den globale kjøtt/ husdyr industrien i dag gjør. Bioreaktorene trenger ikke mye plass sammenlignet med de enorme landarealene som brukes til konvensjonelt jordbruk, i tillegg kan produksjonen plasseres nær byer, noe som reduserer transportkostnadene betraktelig. Dyrket kjøtt kan produseres til å være sunnere enn vanlig produkter; det kan tilsettes omega-3 oljer, viktige aminosyrer og vitaminer. Dyrket kjøtt vil også kunne redusere bruken av levende dyr, i teorien kan ett dyr gi nok kjøtt til hele verden.

Det er imidlertid en god stund igjen til vi kan kjøpe dyrket kjøtt i butikken, aller viktigst er pris og volum. Det er ikke vanskelig å få muskelceller til å vokse i laboratoriet, men for å dyrke kjøtt trenger vi veldig mange celler, raskt. Cellene trenger en vel-balansert diett som består av aminosyrer, vekstfaktorer, og andre næringsstoffer. Næringen må være billig og miljøvennlig å produsere, ikke inneholde stoffer fra dyr, og ikke allergener.

For å lage 3D-strukturer må cellene være omgitt av et scaffold («stillas»), og det ideelle er å bruke et scaffold som man ikke trenger å fjerne fra sluttproduktet. Dette kan for eksempel være alginat, kitosan eller kollagen, som alle er naturlige bestanddeler som blant annet finnes i alger, skalldyr og planter. Til sist trengs det bioreaktorer for produksjon, det er i bioreaktorene at alt kommer sammen; cellene, kulturmediet og scaffoldet. Økonomisk levedyktige løsninger for de disse punktene er ennå ikke fullt ut undersøkt. Vi venter fortsatt på det store gjennombruddet, og det vil ta minst 5-10 år før vi ser noen kommersielle produkter på markedet.

 (Foto: Nofima)
(Foto: Nofima)

Dyrket kjøtt kan være del av fremtidens matproduksjon, men i tillegg til økonomiske og tekniske utfordringer må også de sosiale og etiske utfordringene løses. Selv om dyrket kjøtt består av naturlige muskelceller, kan forbrukerne finne en slik high- tech tilnærming til matproduksjon usmakelig. Dyrket kjøtt har blitt nedsettende beskrevet som «Franken-meat», noe som reflekterer en følelse av at det er unaturlig og derfor galt. Ved å dyrke kjøtt fjerner vi oss enda mer fra naturen, og det gir oss et samfunn som stoler mer på teknologien.

Fra et kulturelt perspektiv er dyrket kjøtt interessant. Kan for eksempel vegetarianere og veganere spise dette? Rabbinere er uenige om dette er koscher, mens imamer kan godta det så lenge stamcellene er halal. Sist men ikke minst: Er det mulig å dyrke kjøtt med god nok kvalitet? Vi trenger fett i kjøttet for å gi det smak og vi trenger bindevev for å gi det struktur. Og hva med farge? Er det nok å tilsette rødbetejuice og safran? 

Referanser:

Bhat, Z.F., Kumar, S. & Fayaz, H. In vitro meat production: Challenges and benefits over conventional meat production. Journal of Integrative Agriculture 14, 241-248 (2015).

Tuomisto, H.L. & Teixeira de Mattos, M.J. Environmental Impacts of Cultured Meat Production. Environmental Science & Technology 45, 6117-6123 (2011).

https://en.wikipedia.org/wiki/In_vitro_meat

Powered by Labrador CMS