Flertallet av grunnskoleelever sier de ikke klarer svømmekravene. Måler vi dem feil?
Skrevet av: Kjersti Mordal Moen, Knut Westlie, Vidar Hammer og Lars Bjørke (Foto på forsiden: Colourbox)
Høsten 2015 ble definisjonen på svømmedyktighet i kroppsøvingsfaget definert slik:
"Vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i tre minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land" (Utdanningsdirektoratet, 2015).
Ifølge læreplanen skal elevene ha oppnådd dette kompetansemålet etter 4. årstrinn. I media, i lærerkollegier og blant lærerutdannere er det reist tvil om det er realistisk at elevene kan nå dette kompetansemålet slik rammene for svømmeopplæring er i dag.
Vår nasjonale kartleggingsstudie ga oss mulighet til å undersøke hvor mange elever som selv sier de er svømmedyktige etter Utdanningsdirektoratet sin definisjon. Totalt svarer 59,5 prosent at de IKKE kan svømme i henhold til definisjonen. Vi finner ikke forskjell mellom gutter og jenter.
Naturlig nok finner vi store forskjeller når vi tar hensyn til elevenes klassetrinn. Etter 5. trinn oppgir hele 78,0 prosent at de ikke kan svømme. På 7. trinn er andelen 60 prosent og på 10. trinn svarer 48,5 prosent at de ikke kan svømme slik definisjonen formulerer det.
Vi fant også at elever i Oslo og Akershus skiller seg ut fra resten av landet. Her er det hele 7 av 10 elever som oppgir at de ikke kan svømme.
Vi vil gjøre oppmerksom på at elevene i vår undersøkelse ikke har blitt undervist ut fra dagens kompetansemål i svømming. Det er likevel tankevekkende at 6 av 10 elever på 5.-10. trinn ikke kan svømme ut i fra dagens definisjon. Vi spør oss selv: Er det virkelig slik at så mange elever ikke kan svømme - eller er det definisjonen på svømmedyktighet som er for ambisiøs?
I høringsbrevet om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget av 2015 skriver Utdanningsdirektoratet at "(...) justert læreplan i kroppsøving vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for skoleeier".
For oss framstår det som motstridende at skoleeier skal innfri et ambisiøst kompetansemål, som 6 av 10 elever i dag ikke når, uten at dette skal få økonomiske konsekvenser.