Skrevet av Kjersti Mordal Moen, Knut Westlie, Lars Bjørke, Øyvind Førland Standal, Trude Nordli Teksum og Marte Amundsen (Foto av barn på kjelke, forsiden: Colourbox)

For en drøy uke tilbake, skrev Bente Rognan Gravklev innlegget «Født uten ski på beina» hvor hun tar et oppgjør med skidager i skolen.

Vi er i Mars måned og det høytid for skidager i skolen. Vi ønsker derfor å dele våre tanker rundt «fenomenet skidag».

Vår erfaring fra skolen er at «happeningen» skidag er en dag veldig mange elever (og lærere!) gleder seg til i lang tid! Skidag i norsk skole har en sterk historisk tradisjon.

Samtidig er det, som Gravklev beskriver, ikke alle elever som setter pris på denne dagen.

For oss ser det ut til at skidag er en ‘tatt for gitt’ happening som har fått en naturlig plass i skolens årshjul. Det kan derfor være på høy tid å stille seg spørsmålet: HVA ER EGENTLIG MÅLET MED SKIDAGEN? Som lærerutdannere i kroppsøving er vi opptatt av at barn og ungdom skal få gode opplevelser og lære i- gjennom- og om fysisk aktivitet. Alt som foregår i skoleregi (også skidager) skal være tuftet på opplæringsloven og gjeldende læreplan. Vårt inntrykk er at skidagen ofte lever sitt eget liv, hvor eleven er prisgitt egne forutsetninger på ski og foreldres lommebok - og ikke nødvendigvis er forankret i skolens styringsdokumenter.

Vi ønsker på ingen måte å avskaffe skidager, men det ser ut til å være et behov for at skidagens hva, hvordan og hvorfor diskuteres rundt om på skolene.

Hva, hvordan og hvorfor – våre tanker

Mange skolefolk synes at forskere ofte kun kritiserer det som skjer, uten selv å komme med forslag til løsninger. Vi skal derfor prøve å komme med noen svar på hva vi mener en skidag kan være, hvordan den kan organiseres og hvorfor vi bør ha skidager. Før går videre tillater vi oss å skrote begrepet «skidag» og erstatte det med «vinteraktivitetsdag», da dette åpner opp for flere muligheter enn bare aktiviteter på ski.

HVORFOR

Vi vil begynne med å svare på hvorfor vinteraktivitetsdag – siden det er det første spørsmålet man bør stille seg til aktiviteter i skolens regi (jfr. Styringsdokumenter).

På en vinteraktivitetsdag kan ski være en av flere aktiviteter. Kroppsøving er det eneste faget i skolen der ski er eksplisitt nevnt i kompetansemål. Vinteraktivitetsdagen gir et mulighetsrom til å tilegne seg kompetanse i kroppsøving, også utover det å gå på ski (jfr. læreplanen i kroppsøving). For å være i tråd med opplæringsloven og læreplanen, må vinteraktivitetsdagen bygge på prinsippet om tilpasset opplæring og inkludering for alle. I praksis betyr dette at elevene må gis ulike utfordringer og en pedagogisk støtte i sin læring i de aktivitetene de velger.

Et forslag til en overordnede målformulering for en vinteraktivitetsdag kan være:

Eleven skal gjennom å utforske ulike vinteraktiviteter:

• Tøye egne grenser
• Oppleve glede og mestring i aktivitet alene, og sammen med andre.
• Få kunnskap om utstyr til bruk i vinteraktiviteter

Disse målsetningene må kommuniseres tydelig til elever (og foresatte), slik at de er bevisste på at dagen ikke bare er en happening, men også en dag hvor læring er i fokus.

HVA OG HVORDAN

For å nå målet i læreplanen om variasjon, er det nødvendig å tilby ulike aktiviteter også på en vinteraktivitetsdag. Dette kan være: ski, aking, skøyter, lage snøkunst, snøballkrig, leker, orientering, sparktur osv...

Det å finne på aktiviteter er kanskje ikke den største utfordringen, men vi mener at det viktigste spørsmålet er HVORDAN lærerne skal støtte elevene i deres læringsprosess i de ulike aktivitetene.

Elevene kan ikke bare få usmurte ski festet på beina, for lange stavene i hendene, for så å bli overlatt til seg selv. Lærerne må ha tatt utgangspunkt i elevenes forutsetninger, og tilpasse aktiviteter ut i fra disse. Vinteren, slik den er i Sør-Norge i år med lave temperaturer og mye snø, er en ny eller ukjent erfaring for mange elever, det være seg etnisk norske eller de med flerkulturell bakgrunn. Dette krever kompetanse og god planlegging! Det må altså tilbys ulike former for aktivitet, og det må tilbys ulike læringsløp (progresjon) og eleven må få relevant kunnskap (bekledning, skismøring osv.) knyttet til den enkelte aktivitet.

For å nå målet vi har satt om å utforske ulike aktiviteter, må dagen være organisert slik at elevene rullerer på hvilke aktiviteter de gjennomfører. For eksempel kan elevene velge tre aktiviteter som de skal innom i løpet av dagen på ulike tidspunkt. Noen av våre aktiviteter forutsetter at skolen gir mulighet til å låne bort utstyr til de som ikke har selv. For å nå målet om å være i aktivitet alene og sammen med andre, må lærerne sørge for at alle elever i løpet av dagen jobber både individuelt og i par/grupper.

Oppsummering

Tilbake til innlegget Dagsavisen: Hvorfor valgte skolen til Gravklev å arrangere skidag? Hva var hensikten med dagen? Var det noen målsetninger og forankring i styringsdokumenter? Hvordan var det tenkt tilrettelegging for glede, mestring og tilpasset opplæring? Hvor var læreren når elevene gikk bakerst på bakglatte ski? Disse elevene trengte kanskje både tips til smøring, teknikk og et klapp på skulderen! Hvorfor var det bare en skidag? Kunne andre vinteraktiviteter blitt tilbudt?

Gjennom innlegget i Dagsavisen kjenner vi historien om skidagen fra en side. Vår hensikt er hverken å kritisere akkurat denne skolen og denne skidagen, men bruke innlegget som et utgangspunkt for å diskutere hva, hvordan og hvorfor vinteraktivitetsdag i norsk skole.

Til slutt en liten oppfordring til dere som planlegger vinteraktivitetsdag i den praktfulle norske vinteren:

Vær bevisst på hvorfor dere ønsker en slik dag!

Tenk gjennom hvordan dere legger til rette for gode opplevelser og læring for ALLE!

Og ikke minst: ha det gøy sammen med elevene :)