(Foto på forsiden: Colourbox)

Lærerens undervisningsmetoder er av betydning for elevenes læring, også i kroppsøving.

I vår undersøkelse finne vi at elevene i all hovedsak opplever at læreren viser og forklarer aktivitetene  – altså  læreren er en instruktør som definerer HVA og HVORDAN faget skal være.

Ser vi på læreplanen i kroppsøving er det et stort mangfold i hva elevene skal lære; svømming, friluftsliv, dans, alternative bevegelsesaktiviteter, idrett osv. Gitt at lærerens undervisningspraksis i stor grad preges av instruksjon der læreren viser og forklarer, betyr dette at læreren må være en motorisk multikunstner som behersker alle aktivitetsformer kroppsøvingsfaget skal inneholde. Vi stiller oss spørsmål om det er mulig og ønskelig for en kroppsøvingslærer å være en slik supermann/kvinne gjennom hele karrièren.

Mer varierte undervisningsmetoder vil åpne opp for økt elevinvolvering, mer læring og sannsynligvis også muligheten for mer allsidig innhold. Hvilket innhold som dominerer i kroppsøving er imidlertid noe vi vil se nærmere på i neste innlegg.

I undersøkelsen spurte vi også elevene om hvordan læreren skulle undervise hvis de fikk bestemme. Tabellen under viser at elevene ønsker mer varierte undervisningsmetoder enn det de opplever å møte.

Tabellen tyder som sagt på at lærerstyrt undervisning dominerer, men at elevene ønsker noe mindre av det. Vi finner det imidlertid interessant at 40% av elevene svarer at de veldig ofte eller  ofte ønsker at læreren lar oss gjøre som de vil. Tenker elevene at kroppsøving ikke er et fag, men kun er aktivitet hvor man strengt talt ikke trenger en lærer? Hvis elevene fikk tilsvarende spørsmål i for eksempel engelsk – ville fortsatt rundt 40%  svart at de veldig ofte eller ofte ønsket å gjøre som de selv ville i timen?

I en spørreundersøkelse som denne får man svar på noe, men kanskje enda flere spørsmål dukker opp: hva kan vi bruke våre funn til? Vi tenker at våre tall kan være et utgangspunkt for diskusjon blant lærere, lærerutdannere, studenter og andre om hvordan man praktiserer/ønsker å praktisere kroppsøvingsundervisning. Er det for eksempel slik at elevene ønsker å involveres i større grad? Hvis ja, hva kan vi oppnå med økt elevinvolvering i faget?

Vi stiller også spørsmål om hva årsaken er til at instruksjon dominerer i kroppsøving. Annen forskning viser for eksempel tradisjoner fra både idrett og militæret, hvor instruksjon står veldig sterkt, er med på å prege formidlingen av faget. Kan dette være en forklaring, og hvordan kan vi som fagmiljø utfordre denne tradisjonen?