(Foto: Colourbox, bildemontasje)

Etter å ha skrevet en rekke innlegg med ulik tematikk, ønsker vi å rette fokus mot kroppsøvingslæreren. Mer spesifikt ønsker vi å se på om det spiller noen rolle om elevene har mannlig eller kvinnelig lærer. Dette er noe vi er nysgjerrige på, og noe det finnes lite kunnskap om.

I vår undersøkelse spurte vi elevene om de har mannlig eller kvinnelig kroppsøvingslærer. Totalt svarer 1945 elever at de har mannlig lærer og 1281 sier de har kvinnelig lærer.

Som tidligere innlegg har vist, er kroppsøvingsundervisningen preget av mye grunntrening og ballspill, mens det er lite dans og moderne aktiviteter. Disse funnene gjorde at vi fikk lyst til å undersøke om det er en sammenheng mellom innhold i faget og om elevene har kvinnelig- eller mannlig lærer.

På tross av at Norge er et av de mest likestilte land i verden, fant vi svært tradisjonelle kjønnsrollemønstre: De som har kvinnelig lærer danser mer enn de med mannlig lærer, mens de som har mannlig lærer driver mer med ballspill.

Hvor mye grunntrening og moderne aktiviteter elevene har, ser ikke ut til å ha sammenheng med lærerens kjønn. Vi kan likevel si at  moderne bevegelsesaktiviteter som brettaktiviter, klatring, parkour osv. er mangelvare i norsk kroppsøvingsundervisning.

I tillegg til innhold, ønsket vi å undersøke garderobesituasjonen opp imot lærerens kjønn. Vi har tidligere blogget om at 6 av 10 elever ikke opplever at en voksen passer på dem når de er i garderoben. Som vi kanskje mistenkte, viser det seg at flere elever som har kvinnelig lærer opplever å bli passet på enn de med mannlig lærer.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor har mannlige lærere mest ball, mens kvinnelige dans? Hvorfor passer flere kvinnelige lærere på elevene når de er i garderoben?  

Er det så enkelt at dette handler om tradisjonelle kjønnsrollemønstre hvor den mannlige læreren tyr til ballidretter, mens kvinnelige lærere er mer opptatt av dempede og mindre konkurransepregede aktiviteter? Eller kan det være fordi kvinnelige lærere skal være ‘flinke piker’ og derfor i større grad følger læreplanens intensjoner om variasjon i innhold?

En annen forklaring kan kanskje være at mannlige lærere lar guttenes høylytte rop om ballspill styre innholdet i timen, mens kvinnene hører mest på jentene?

Og hva med det som skjer i garderoben? Ser kvinnelige lærere i større grad på garderoben som en arena der elevene er sårbare og derfor krever lærerens omsorg og ‘tilstedeværelse’?

Ser dere ser har vi flere spørsmål enn gode svar. Allikevel mener vi dette er interessante spørsmål, som både lærere, lærerutdannere og andre med interesse i faget bør tenke gjennom og diskutere. Vi ønsker gjerne at dere kommer med deres tanker i diskusjonsfeltet.