23. november er det klemensmesse - men hvem var egentlig Klemens?

Skrevet av Anna Klintberger Wändahl, arkeolog ved utgravningen i Søndre gate i Trondheim



I dag, den 23. november, feires Klemensmesse og dette vil gjerne vi som jobber ved den arkeologiske utgravingen av Klemenskirken i Trondheim gjøre flere oppmerksomme på.

Utgravningsområdet ved Klemenskirken i Trondheim. På bildet sees prosjektleder i NIKU Anna Petersén og Riksantikvar Jørn Holme. Foto: Thomas Wrigglesworth, NIKU
Utgravningsområdet ved Klemenskirken i Trondheim. På bildet sees prosjektleder i NIKU Anna Petersén og Riksantikvar Jørn Holme. Foto: Thomas Wrigglesworth, NIKU

Klemens ble født i Roma på midten av det første århundret og skal ha vært en frigitt slave, eller sønnen til en frigitt slave. Han ble fostret i den hedenske troen, men ble omvendt etter å ha hørt en preken av apostelen Barnabas.


Ble bannlyst fra Roma

Klemens var en av det første pavene i Roma, og er kjent for sitt brev til forsamlingen in Korint, det første klemensbrevet (Odden 2016).

I følge tidlige skrifter skal Klemens ha blitt bannlyst fra Roma av keiseren Trajan og sendt til slavearbeid i Krim. I Krim jobbet Klemens med å misjonere om den kristne tro, noe som ikke ble tatt godt i mot av keiseren.


Senket i havet med et anker - ble skytsengel

Arbeidet tok en brå slutt da han ble drept som martyr rundt år 100 e.kr. Han skal ha blitt kastet i Svartehavet med et anker festet rundt halsen, og derfor er han ofte avbildet med et anker. På grunn av omstendighetene rundt hans død knyttes ofte Klemens til de som risikerer å drukne på havet og er derfor en av skytshelgenene for sjøfolk.
 

St. Klemens kobling til vann forklarer også hvorfor mange av kirkene som er dedikert til ham er plassert i nærheten av  og steder der man har vasset over vann og steder som kan oversvømmes (Crawford 2004:102f, Odden 2016). Det virker også å kunne stemme med vårt utgravningsområde. Når Klemenskirken i Trondheim ble bygd må vannstanden ha vært veldig nær kirken.

I følge legenden skal deler av Klemens kropp, blant annet hodet, ha havnet hos den kongelige familien i Kiev. Hvis man skal tro Snorres saga var Olav Tryggvasson godt likt av kongen og dronningen der (Crawford 2004: 103).



Vi vet at den kirken som Olav Tryggvason bygget på sent 900-tall var viet til st. Klemens og det er jo lett å tenke seg at han kanskje fikk med seg en relikvie hjem som gave fra de kongelige i Kiev. Dette kan forklare hvorfor han valgte å bygge en Klemenskirke, den kirken vi arkeologer nå jobber med i Trondheim.

Det finnes en interessant kobling også mellom Olav Haraldsson og st. Klemens, begge tilknyttet vannkilder, og akkurat som det finnes Olafskilder finnes det Klemenskilder  


Båtsok – dagen for å opp båtene

I Norge kalles dagen også for båtsok. Det er da fjordene begynner å fryse til og det var på tide å ta opp båtene på land (ifølge tradisjonene). Dagen markerer også ankomsten av vinteren og vinterstormene. I følge folketro viser dagen hvilket vær en kan forvente den kommende vinteren.

Er det kaldt denne dagen kommer det til å bli kaldt hele vinteren, men om Klemens er mild kommer vinteren til å bli mild.  Så den snøen som faller i Trondheim akkurat nå kan bety at vi får en snørik vinter - og kanskje til og med en hvit jul.

 



Referanser

Crawford, Barbara E., 2004. The churches dedicated to St. Clement in Norway, s. 100-131. Collegium Medivale. Universitetet i Oslo.

Odden, Per Einar, 2016. Biografi av den hellige pave Klemens I (-~97). Den katolske kirke. Norge. [22.11.2016]
http://www.katolsk.no/biografier/historisk/clemens1