Et lys i mørket

Middelalderske julegaver, en DIY

Slik gir keramikken fra Torvet i Trondheim svar

Miljøvennlige mobile hotellrom

Hvordan ville du like å stikke foten ut fra din deilige hotellseng og dyppe tærne i en krystallklar fjord, eller sette deg ut på verandaen og nyte morgenkaffen mens du skuer utover den historiske setergrenda, eller kanskje heller titte bort på det idylliske vestlandshotellet like ved? – og samtidig vite at dine opplevelser ikke ødelegger sårbare natur- og kulturmiljøer? Dette er det faktisk noen forskere som forsøker å finne svar på.

Gustav Vigeland og Nidarosdomen

Gustav Vigeland utførte 44 skulpturer til Nidarosdomen i 1893-1910. Dette arbeidet hadde han alltid et ambivalent forhold til, og han omtalte det i etterkant som noe han gjorde av økonomisk nødvendighet. Et nytt blikk på kildene og på Vigelands separatutstilling i Trondheim i 1897 gir derimot et mer nyansert bilde av sannheten.

Arkeologien og det nye Torvet i Trondheim

I 2014 startet de arkeologiske undersøkelsene i forkant av den store rehabiliteringen og oppgraderingen av Torvet i Trondheim, i går ble den siste lille arkeologiske overvåkningen i forbindelse med prosjektet gjennomført og i dag åpner Torvet offisielt!

Historien viser at klima- og miljøendringer gir konflikt og folkevandring

Miljøendringer har vært en hovedårsak til konflikt og migrasjon til alle tider.

«Flytt ut av byen»: Om Block Watnes salg av drømmen om et landlig liv

Et det slik at det ikke er mulig å leve gode liv i et kompakt bymiljø? Er løsningen på trangboddhet å flytte til mer landlige og romslige omgivelser? Vi hevder at eiendomsutvikleren Block Watne konstruerer en motsetning mellom by og land.

Historien om bjørnungen som kom hjem

For arkeologer som jobber med bergkunsten i Alta er det umulig å ikke få sine favorittfigurer blant de til nå over 5000 helleristningene. Og ekstra glad kan man jo bli i en 7000 år gammel bjørnunge som plutselig dukker opp igjen.

Å slå ned guder

Enten gudebildene blir slått ned med makt eller metaforer, er moralen den samme.

Sjeldent funn av utrivelig blodsuger fra middelalder-Oslo

I en prøvepose med tilsynelatende kjedelig jord, sand og organisk materiale er det mulig å grave frem skjulte historier om hvordan det har vært å leve i Oslo i middelalderen. Veggdyr, lopper, lus og fleskebiller var selskap for middelalderes osloborgere – og spesielt godt hadde de det på vertshus og hos rikfolk.

Hva slags forskning trenger kulturminnefeltet i 2019?

Forskningsagendaen har endret seg radikalt siden Norsk institutt for kulturminneforskning ble opprettet for 25 år siden, skriver NIKU-direktør Kristin Bakken i denne teksten.

Fargeundersøkelser av fartøy

Hvordan gjenskape de verneverdige fartøyenes opprinnelige farger?

Snuskete runer selger

Å være forberedt på det verste

Sagaen om Klemenskirken

Stedet der Olav ble hellig, er gravd frem. Litterære skildringer og nylige arkeologiske funn danner sammen et rikt bilde av historien.

Innskriften på veggen: Runekunst som identitetsmarkør

Runene i Maeshowe viser at middelalderskrift ble brukt til både lek og læring.

Nytt digitalt liv til en usynlig kulturarv i Vang

Historielag og forskere kartlegger stedsnavn.

Hvor godt rustet er vi mot en brann som i Notre-Dame?

Når det verste sjokket over brannen i Notre-Dame nå har lagt seg, er det på tide å tenke på veien videre. Hvordan er vi i Norge rustet til å bevare kirkenes kunst og inventar?

Hvordan kan vi gjøre kulturarv mer synlig i konsekvens-utredninger?

For å sikre at innvirkninger på kulturarvsverdier blir godt nok vurdert, bør vi se feltet i sammenheng med andre fagområder heller enn å splitte opp i fagspesifikke utredninger.

Tre nøtter i Gamlebyen og et eventyr fra Follobaneprosjektet

En vandring ned den virtuelle Bispeallmenningen

Fra dypet av en gammel utedo

Er det mulig å bevare en middelaldersk trebygning digitalt?

Har nyere tids innvandring en plass i vår kulturarvforståelse?

Fårikål og fløytespill

Flytende kulturarv

Hvordan kartlegge kulturelle verdier i byen?

I en tid hvor mange byer vokser i rekordfart, har fortetting blitt en strategi for å håndtere befolkningsvekst.

Slik blir historiske spor brukt i byutvikling

Har eksperter og publikum ulike verdisyn?

Når en konservator reflekterer over egen rolle

Har ruiner en verdi i dagens bybilde?

Økende press på kystområder – hva skjer med kulturarven?

En vandring ned Bispeallmenningen

Fusk og fanteri i Bergen?

Innsikt i en kulturarvsforskers hverdag

Telemarks «berlinmur»

Hva bringer et blågrønt kulturminnevern?

Det smaker middelalder av julematen

Mysteriet med agatperlen fra Bergen

Når natur blir kulturarv

11. desember – Beleiringen av Trondheim i 1658

Fukt og funkis: Hvordan bevare funkisarkitekturen?

God St. Nikolas dag!

Turister på Svalbard truer sårbare kulturminner

Bjørnens store hamskifte

Arkiver som kilde til verdensarvhistorie

Paveseglet - et sjeldent funn

Kunnskapsstatus: Kulturarv og økosystemtjenester

På feltarbeid i verdensarvkomiteen

Hvordan kan arkeologi gi bedre politietterforskning?

Vikingskip, forskning og frimerker

Kongens maktspråk

Hva skjer når en forsker på egen organisasjon?

Gamle Tønsberg: ingenting igjen?

Hvor godt står stavkirkene våre?

Soyasaus, brostein og arkeologi på Torvet i Trondheim

Hva mener norske partier om kulturarv?

Språk, makt og kritisk kulturarvsforskning

Tveita og modernismen

Hvem tror vi at vi er?

Værkrigen på Svalbard

Kulturarv: Når fortid, nåtid og framtid møtes

23. november er det klemensmesse - men hvem var egentlig Klemens?

Nasjonens hukommelse

Vi kan ha funnet Olav den helliges kirke

Den dype byen

Pasjonsviser: En 1700-talls lidelsesklokke

Tapt for tusen år siden - er gjenskaping mulig?

De frakoblede byene

Oslo voks fram på leire og møkk

Se hva vi finner under bakken midt i Trondheim

Heksekunst, ølbrygging og marshmallows frå mellomalderen

Middelalderbrønnen i bispehagen

Stoff og stil i middelalderen