Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Tag: kulturminnebloggen

Kampen mot flammene i gamle Arendal

En historie om brann og brannbekjempelse gjennom tiden

Fem århundrer med tapt kunnskap

Årlig destrueres arkeologiske kulturlag, gjenstander og bygningsrester fra tiden etter 1537. Uten en endring i kulturminnelovens fredningsgrense vil vi fortsette å miste verdifulle kilder til kunnskap om vår nære fortid.

Bedre sikring av kulturminner krever samarbeid

Hva kan norsk totalberedskap lære av russiske forsøk på å slette ukrainsk kulturarv?

Den pågående invasjonen av Ukraina har allerede resultert i tap av 125 religiøse bygninger, 144 historiske bygninger, 29 museer, 19 monumenter, 13 bibliotek og ett arkiv.

Tradisjonskunnskap på parti med klima

Om byggeskikk og klimatilpasning frem til 1940-tallet - og hva vi kan lære av den i dag.

Kulturminner er ikke «viktige nok» – hvilken plass har de i norsk beredskap?

Felles kulturarv gir oss fellesskap og dermed også en felles styrke. Dette vet krigførere. Derfor er kulturminner ett av målene i krigshandlinger.

Forskning og forvaltning - to sider av samme sak?

– to sider av samme sak?

Natur- og kulturkunnskap til hjelp

Naturbasert praksis, tradisjonell kunnskap, og omsorg for stedet er fundamentale elementer for å forklare synergiene mellom sjøsamer og landskapet.

En ode til fjord og fjell

Landskapsfortellinger fra Porsanger - Del 1

I Norge har vi ingen kulturminner å miste

Kostnader ved brann i kulturhistoriske bygninger bør anerkjennes nasjonalt.

Hvordan være best mulig forberedt på brann i historiske bygninger?

Når det brenner i bebyggelse med kulturhistorisk verdi, skjer det uopprettelig skade på materielle verdier som generasjoner før oss har klart å ta vare på. Disse kulturminnene er uerstattelige, da det kan være kombinasjonen av bygningsmaterialer, håndverk, historiefortelling og stil som gjør at bygningene har høy kulturhistorisk verdi. Nina Kjølsen Jernæs fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forsker på viktigheten av samhandling, nettverksbygging og organisatoriske tiltak for å hindre og minske skader ved brann i kulturhistoriske bygninger.

Gruvehistorien i Longyearbyen sliter med klimaendringene

Taubanebukkene i Longyearbyen er legendariske. De er en viktig del av byens historie, preger bybildet og er med på å gi byen identitet som tidligere gruveby. Noen av dem har snart stått i hundre år, men nå skjer det noe. Mildere klima kombinert med økt nedbør akselerer nedbrytingen. Hvis vi ønsker å ha dem med videre må vi foreta oss noe, men hva?

Sårbare kulturminner brytes ned på Svalbard

Stort forskningsprosjekt skal finne ut av hvordan kulturminner i arktiske og alpine miljøer brytes ned og hvordan de kan bevares.

Å redde kulturminner fra flom og brann blir lettere med frivillige på laget

Spiller de frivillige en nøkkelrolle i fremtidig, helhetlig kommunal beredskap for kulturarven? Det tror vi så absolutt.

Nye funn om Stavanger i vikingtiden

Resultatene fra de arkeologiske undersøkelsene under Stavanger domkirke kan tyde på at området var et sentralsted som vokste seg til en livlig vikingtidskaupang, og senere en liten middelalderby, før domkirkebyggingen ble initiert.

Hvordan rekonstruere drakten til en middelalderprinsesse?

Kristina av Tunsberg – myte, makt og drakt.

Hva står det på veggen i Kvitseid gamle kirke?

En forskergruppe undersøkte dekorfragmenter på murveggene i Kviteseid gamle kirke

En pomander mot pesten

Middelalderske julegaver, en DIY (del 4)

Nå har vi vaska hender

Middelalderske julegaver, en DIY (del 3)

Salve på såret

Middelalderske julegaver, en DIY (del 2)

Et lys i mørket

Middelalderske julegaver, en DIY

Slik gir keramikken fra Torvet i Trondheim svar

Miljøvennlige mobile hotellrom

Hvordan ville du like å stikke foten ut fra din deilige hotellseng og dyppe tærne i en krystallklar fjord, eller sette deg ut på verandaen og nyte morgenkaffen mens du skuer utover den historiske setergrenda, eller kanskje heller titte bort på det idylliske vestlandshotellet like ved? – og samtidig vite at dine opplevelser ikke ødelegger sårbare natur- og kulturmiljøer? Dette er det faktisk noen forskere som forsøker å finne svar på.

Gustav Vigeland og Nidarosdomen

Gustav Vigeland utførte 44 skulpturer til Nidarosdomen i 1893-1910. Dette arbeidet hadde han alltid et ambivalent forhold til, og han omtalte det i etterkant som noe han gjorde av økonomisk nødvendighet. Et nytt blikk på kildene og på Vigelands separatutstilling i Trondheim i 1897 gir derimot et mer nyansert bilde av sannheten.

Arkeologien og det nye Torvet i Trondheim

I 2014 startet de arkeologiske undersøkelsene i forkant av den store rehabiliteringen og oppgraderingen av Torvet i Trondheim, i går ble den siste lille arkeologiske overvåkningen i forbindelse med prosjektet gjennomført og i dag åpner Torvet offisielt!

Historien viser at klima- og miljøendringer gir konflikt og folkevandring

Miljøendringer har vært en hovedårsak til konflikt og migrasjon til alle tider.

«Flytt ut av byen»: Om Block Watnes salg av drømmen om et landlig liv

Et det slik at det ikke er mulig å leve gode liv i et kompakt bymiljø? Er løsningen på trangboddhet å flytte til mer landlige og romslige omgivelser? Vi hevder at eiendomsutvikleren Block Watne konstruerer en motsetning mellom by og land.

Historien om bjørnungen som kom hjem

For arkeologer som jobber med bergkunsten i Alta er det umulig å ikke få sine favorittfigurer blant de til nå over 5000 helleristningene. Og ekstra glad kan man jo bli i en 7000 år gammel bjørnunge som plutselig dukker opp igjen.

Å slå ned guder

Enten gudebildene blir slått ned med makt eller metaforer, er moralen den samme.

Sjeldent funn av utrivelig blodsuger fra middelalder-Oslo

I en prøvepose med tilsynelatende kjedelig jord, sand og organisk materiale er det mulig å grave frem skjulte historier om hvordan det har vært å leve i Oslo i middelalderen. Veggdyr, lopper, lus og fleskebiller var selskap for middelalderes osloborgere – og spesielt godt hadde de det på vertshus og hos rikfolk.

Hva slags forskning trenger kulturminnefeltet i 2019?

Forskningsagendaen har endret seg radikalt siden Norsk institutt for kulturminneforskning ble opprettet for 25 år siden, skriver NIKU-direktør Kristin Bakken i denne teksten.

Fargeundersøkelser av fartøy

Hvordan gjenskape de verneverdige fartøyenes opprinnelige farger?

Snuskete runer selger

Å være forberedt på det verste

Sagaen om Klemenskirken

Stedet der Olav ble hellig, er gravd frem. Litterære skildringer og nylige arkeologiske funn danner sammen et rikt bilde av historien.

Innskriften på veggen: Runekunst som identitetsmarkør

Runene i Maeshowe viser at middelalderskrift ble brukt til både lek og læring.

Nytt digitalt liv til en usynlig kulturarv i Vang

Historielag og forskere kartlegger stedsnavn.

Hvor godt rustet er vi mot en brann som i Notre-Dame?

Når det verste sjokket over brannen i Notre-Dame nå har lagt seg, er det på tide å tenke på veien videre. Hvordan er vi i Norge rustet til å bevare kirkenes kunst og inventar?

Hvordan kan vi gjøre kulturarv mer synlig i konsekvens-utredninger?

For å sikre at innvirkninger på kulturarvsverdier blir godt nok vurdert, bør vi se feltet i sammenheng med andre fagområder heller enn å splitte opp i fagspesifikke utredninger.