Skrevet av Torgrim Sneve Guttormsen, Seniorforsker, NIKU

Å utvikle dagens byer setter politikere, planleggere og forvaltere på prøve. Hvordan skal byutviklingen tenkes ut og gjennomføres til det beste for alle brukerne?

 I byutvikling benyttes konsepter som «smart cities» (teknologibyen, den digitale og interaktive byen) og «green cities» (den miljøvennlige byen). Men det vil være både klokt og lønnsomt også å trekke veksler på konseptet «deep cities», som handler om byens historie.

«Deep cities» kan bidra til å skape robuste byer ved at nye og innovative løsninger kombineres med bevaring og styrking av de historiske funksjonene.

Verdiene som omfattes av byens historie er enorme, både som pengeverdier og som verdier av sosial og kulturell art, for eksempel symbolske. Disse verdiene står hver dag i fare for å gå tapt som følge av behov for nye bygninger, gater og plasser.

Byene våre er tidskapsler

Våre byer inneholder tidskapsler, en slags «kinderegg» fylt med historie, gjenstander og spor fra fortiden. Fortiden kan være synlig i byens navn, monumenter, bygningsdetaljer, gateløp, parker og byrom.

Vår oppgave som forskere, fagfolk og rådgivere er å gjøre disse tidskapslene tilgjengelige for byens borgere, planleggere, utviklere og forvaltere slik at kunnskapen og sporene fra fortiden på best mulig måte kan brukes som ressurser.

Politikerne og planleggerne har skjønt at byutvikling ikke bare handler om å gi plass til det nye, men også om å gjøre seg de historiske verdiene bevisst slik at de kan brukes sammen med det nye.

Det handler ikke bare om fysisk bevaring, men like mye om en helhetlig tilnærming som bærer med seg den urbane kulturarven.

De dynamiske byene vil blomstre

Det er i dag merkelig å tenke på at det en gang var sterke krefter for at Bryggen i Bergen burde rives. Bryggen, som er fra middelalderen og nå står på UNESCOs verdensarvliste, trekker mengder med turister og bidrar sterkt til å merkevarebygge Bergen.
 

De byene som i fremtiden vil blomstre, er de dynamiske byene som takler endring og har kapasitet til å tilpasse seg nye behov og samtidig bringer med seg byens langtidshukommelse som en vital ressurs.

Potensialet er stort for hvordan byene kan ta i bruk den urbane kulturarven til gavn for byens brukere. Det kan handle om hvordan restaurering bør utføres for å skape energieffektive bygninger, samtidig som man bevarer estetiske kvaliteter som gir bygninger og kvartaler særpreg og identitet.

Det kan handle om å tenke arkeologiske spor, det vil si endringshistorie forbundet med en anekdotisk og fragmentert kulturarv, inn i planlegging av nye bygninger, gateløp og plasser.

Fremtidens kulturminner i dag

Mye forskning på byens kulturarv har utfra et anvendt forskningsperspektiv vært rettet mot dagens arealpolitikk. Spørsmål som da har vært i fokus er hvordan kulturarven kan bidra med å skape gode fysiske omgivelser og dermed utvikles til et rikt velferdsgode.

Å tilrettelegge byen for dagens mangfoldige og voksende befolkning er en utfordring som viser til et behov for innovative ideer, konsepter og modeller som evner å integrere historie og kulturarv i nye måter å planlegge bygninger og plasser.
 

Målet må være å skape en inkluderende by for alle, uansett sosial og kulturell bakgrunn og religiøst ståsted. Det innebærer også å ta inn over seg at elementer i dagens bybilde, slik som moskeer, cafeer og skateramper, vil bli kulturarv som vil få betydning for morgendagens planlegging.

Vi må være bevisst på at de urbane trendene og prosessene som foregår skaper en ny virkelighet. Det er behov for mer kunnskap for å forstå hvordan endringene påvirker den urbane kulturarven, som er så viktig for å kunne skape den robuste byen som generasjoner etter oss også vil verdsette som verdifull.

----------------------------------------------------------------------

(Forsidebilde: Lene Buskoven, Riksantikvaren)